​Turen til Wisconsin ble en tur i the wilderness. Vi så både vill-turkey og rådyr med barn på veien ut til Clam falls (nærmeste by Frederick). Vi bodde på en gård, null dekning på t‎elefon og internett, greit nok egentlig. Enormt mange fugler vi aldri har sett før, og jeg husker ikke navnet på alle, men hegre, hummingbird og night hawks husker jeg spesielt godt. Hva heter hummingbird på norsk egentlig? Den lille som står helt stille i lufta når det suger opp mat. Fascinerende. Det var flere av dem, hannen var (som hos andre fugler) mer fargerik. Night hawken heter natteravn på norsk, den seilte elegant over oss og spiste mygg og andre flyvende insekter på kvelden.

​Den helt store opplevelsen kom da jeg var en tur nede ved bekken en formiddag, plutselig kom en kalv av hvithalehjort rett mot meg, peip litt og så på meg, ikke redd, kom helt bort til meg. Et magisk øyeblikk. Jeg sa litt forsiktig (på engelsk, for sikkerhets skyld) at jeg ikke var moren (jeg vet at hjortermor kan angripe dersom hun tror ungen er truet), og at den burde gå til mor. Heldigvis for meg ruslet ungen avgårde igjen, og mor viste seg ikke. Kalven vasset over bekken og la seg i det høye gresset på den andre siden, der lå den i timesvis. 

​Ellers fikk jeg også sett en øyenstikker-nymfe, den så ut som den hadde panser på forkroppen. Panseret sprekker, og ut kommer øyenstikkeren (det skjedde ikke mens jeg var der). Jeg var så opptatt med dyrelivet at jeg ikke merket at et insekt stakk meg i tinningen, og heller ikke at en flått kom seg nedi gummistøvelen og beit seg fast i leggen. Den ble oppdaget fire dager seinere, og ble spylt ned ned i New Yorks underverden.

​Ikke så mye dyreliv i New York, her ble det helt andre opplevelser. Blant annet musical på Broadway. Carole King-musicalen Beautiful. Veldig veldig bra! ​

​I går fant jeg min oldefars gravsted i Maspeth i Queens, han døde i 1909. Det var ikke så lett å finne fram på t-banen. Dårlig merking, og ikke greit for en turist å forstå. Men folk er hjelpsomme, så vi fant da tilbake til Manhattan til slutt. 
I morgen skal vi ta toget til Boston for å besøke venner der. ​

Dette er vår femte dag i Minneapolis. Vi kom fra Gardermoen via Reykjavik til Minneapolis airport fredag kveld. 
Hotellet (AC Marriot) er nærmeste nabo med hovedbiblioteket, men vi klarte å gå en kjempeomvei da vi skulle dit første gang. Det øsregnet så vi ville finne et sted vi kunne kjøpe en paraply først. Vi fikk tips om å gå via noe de kalte Skyway. Det er en gjennomgang i 2.etasje, den går gjennom mange bygninger (butikker), og med en slags innebygget bro mellom husene. Praktisk, men vi mistet litt oversikten, og rotet oss litt bort (det gjør vi nesten alltid uansett).

Biblioteket er kjempeflott. Lyst, luftig, oversiktlig, og med supervennlige og hjelpsomme ansatte. Massevis av PC-er for de som vil surfe. 
Dagen etter fikk vi en guidet tour der. Veldig spennende, vi var innom mange avdelinger som vi ikke ville sett ellers. Vi var blant annet der de digitaliserte bilder og tekst, der de reparerte bøker som var i ferd med å falle fra hverandre, og der de oppbevarte de skikkelig skikkelig gamle bøkene (spesialrom med riktig temperatur og luftfuktighet), - veldig interessant.

​En kveld var vi på tysk pub og spiste wienerscnitzel. Mye folk, god stemning, en trekkspiller med et vidt repertoar oppe (han spilte norske sanger for oss), og et veldig bra band nede, de spilte alt fra polka til blues. Publikum i alle aldre og fasonger.

Sannelig fikk vi også med oss en 17.mai-feiring her, selv om det var noen dager etter 17.mai. I Minde-kirken var det bunader, leker, konkurranser og konsert. Høydepunktet var konserten med en norsk og en finsk felespiller, aldri har jeg hørt musevisa svinge som den gjorde her!

På grunn av dårlig vær ble det litt begrenset med utforsking av byen, men vi fikk en veldig fin tur langs Missisippi River, det var fine turveier langs elva. Jeg var ikke klar over at Missisippi var her, trodde den var mye lenger sør, men fant ut (via turistinfo) at den er verdens (?) lengste elv.

Etter noen dager på hotell flyttet vi ut på the countryside, nærmere bestemt Minnetonka. Det er ikke tett med bussholdeplasser, men 1 mile (1,6 km) fra der vi bor gikk det buss. "Good morning", sa en blid eldre mann på bussholdeplassen da jeg kom dit. Så kom vi i prat, Bill og jeg. Han fortalte om sine oppfinnelser, vi fant fort tonen, og han skulle med samme buss. Folk her, og i sentrum, er generelt veldig hjelpsomme og hyggelige, ikke vanskelig å få kontakt med.

I morgen skal vi enda lenger ut på the countryside, til en gård i Wisconsin. De holder på å sette opp the bear fence der i dag. Ja, det er visstnok brunbjørn der. Det er egentlig helt greit om den ikke kommer for å teste gjerdet.

.Første etappe; Oslo - Minnespolis via Island

Dette blir den Store Amerikareisen! Med Canada inkludert.
Reiseruta:
Oslo via Island til Minneapolis (fly)
Minneapolis-New York  (fly)
New York - Boston  (tog)
Boston - Halifax  (tog, ferge og buss)
Halifax - Montreal (tog)
Montreal - Toronto  (tog)
Toronto - Spokane - Coeur d'Alene  (fly og bil) *
Coeur d'Alene - Portand, Oregon  (tog) *
Portland via Island til Oslo  (fly)

* Reisen fra Toronto til Coeur d*Alene tar Anne alene. Kari reiser fra Toronto til Portland, Oregon med fly. Så møtes vi i Portland etter noen dager.