​Tog fra Halifax til Montreal

Togstasjonen i Halifax hadde ingen kafe eller kiosk, men vi smatt inn på nabohotellet (Westin ligger vegg-i-vegg) og fikk oss en kaffe før avreise. Man kan ta med kofferten inn i toget, men jeg vet av erfaring at sovekupeer er små, så jeg ekspederte min før vi gikk ombord. Det var lurt, det hadde vært helt håpløst å ha en stor koffert i kupeen (en liten går greit under setet). Reisen til Montreal er beregnet til 21 timer. Vi har sovekupé (sleeper plus), med alle måltider inkludert. Og jeg må si, etter å ha inntatt en lunsj, at dette var imponerende! Vi kunne velge tidspunkt (det valgte vi ved påstigning), og på avtalt tid gikk vi til spisevognen. Vi ble mektig imponert! Hvite duker, tøyservietter, pent pådekket, vi fikk suppe, hovedrett og dessert, - og dette var lunsjen! Vi delte bord med en hyggelig dame fra Holland (en tidligere danse- og yogalærer), og pratet om reiser, og spesielt togreiser. Veldig hyggelig. Og kjempegod mat! 
Nå er det tid for en liten formiddagslur i kupeen (vi har vår egen). Jeg har sagt det før, men må bare si det igjen: tog er topp!

Informasjonen på VIA (Canada rail) sine nettsider er ikke så glimrende, det var mye vi lurte på, men alt har så langt vært helt supert. Veldig god service. Like etter avreise kom vår togvertinne Joanne og forklarte alt mulig for oss, la igjen en lapp med navnet sitt, og i hvilken vogn vi kunne finne henne, om det var noe mer vi lurte på. Nå var hun nettopp innom her med noen postkort og penner, reklame for VIA Rail Canada selvsagt, men veldig hyggelig uansett. 
Det er ikke trådløst internett overalt på toget, vi kan gå i en egen vogn med gode sofaer for å være på nett. Nettet der fungerte greit, men hastigheten varierte veldig. I en annen vogn er det leserom, der er det allslags aviser og ukeblader. Det fine med tog er jo at man kan bevege seg litt rundt, i motsetning til på en buss. Så i tillegg til å sitte i vår egen kupe og se på utsikten, eller slumre, eller skrive, eller lese, kan vi gå til wifi-vogna, spisevogna eller lesevogna, slå av en prat med noen andre reisende, eller bare lese, skrive eller spise. 
Ved siden av leserommet er det te og kaffe, og noe småkjeks man kan forsyne seg av (inkludert). Derfra går det en trapp opp til en utsiktsetasje, panoramautsikt, der man ser langs taket av toget, og ut til alle kanter. Som i sitte i et lite glasshus, utrolig artig. Utsikten var forbeholdt de med sovekupe, mulig det er stappfullt i sesongen, nå var det veldig godt med plasser, og vi kunne sitte helt forrest om vi ville. 

Her kan man lese, se på utsikten, eller surfe på nettet.

Fortalte jeg at vi har egen do og dusj? Ja, vi har faktisk det. Ikke store rommet, men det inneholder, do, håndvask og dusj. Når man dusjer blir jo hele rommet vått, så det er greit å ha gjort unna det man skal først. Sist jeg tok nattog var mellom Hamburg og Wien i fjor, veldig fin opplevelse, med unntak av doene. Å gå på do der om morgenen var ikke artig. Jeg våknet heldigvis så tidlig at jeg unngikk køen, men det stinka. Det må være fordi mannfolk står, og når toget slingrer, kan du jo tenke deg hvordan det går. Men her har vi altså egen do. Alt ved denne reisen er luksus. Og luksus koster. Dette er den dyreste etappen på turen, men kanskje også den fineste? Vi nyter hvert minutt! Vi vurderte faktisk (før vi reiste hjemmefra) å ta en femdagerstur fra Montreal til Vancouver, men det var kjempedyrt, derfor valgte vi denne korte etappen fra Halifax til Montreal. Kan absolutt anbefales til alle som liker å nyte alt en togreise kan by på.

Det er en sann luksus å toge gjennom landskapet