Berlin, Rotterdam, Harwich, Leeds, Glasgow, Fort William, Inverness, Isle of Skye.
Retur: Inverness, Glasgow, Manchester, Peterborough, Harwich, Amsterdam, Hamburg, København, Gøteborg, Oslo - april 2018
Jeg har laget meg en plan for reiseruta, så får vi se om det er slik den blir. Friheten med interrail er jo at man kan ombestemme seg :-)
Vanligvis legger jeg inn rikelig med tid for bytte av tog, både for å ha litt å gå på hvis forsinkelser, og for å ha mulighet for å kjøpe mat hvis det ikke er noe å få på toget. Jeg synes det er greit å sjekke alternative tog før jeg starter dagen, da får jeg også oppdatert info om mulige endringer eller forsinkelser. Før satt jeg og noterte togtidene, nå trenger jeg ikke det lenger. Bruker apper fra bahn.de, Rome2Rio.com, og Loco2.com.
Jeg har liten erfaring med togreise i England og Skottland, så det blir spennende å reise der.
#flyingless
Vanligvis legger jeg inn rikelig med tid for bytte av tog, både for å ha litt å gå på hvis forsinkelser, og for å ha mulighet for å kjøpe mat hvis det ikke er noe å få på toget. Jeg synes det er greit å sjekke alternative tog før jeg starter dagen, da får jeg også oppdatert info om mulige endringer eller forsinkelser. Før satt jeg og noterte togtidene, nå trenger jeg ikke det lenger. Bruker apper fra bahn.de, Rome2Rio.com, og Loco2.com.
Jeg har liten erfaring med togreise i England og Skottland, så det blir spennende å reise der.
#flyingless
ma 2.april: Berlin - Rotterdam. Togbytte i Hannover og Amsterdam.
ti 3. april: ferge fra Hook of Holland til Harwich. ons 4.april: Harwich - Leeds. Via Manningtree, Ipswich, Peterborough. tors 5. april: Leeds - Glasgow. Via Carlisle. fre 6.april: Glasgow - Fort William. lø 7.april: Utforske området rundt Fort William sø. 8.april: Fort William - Inverness. Buss. ma 9.april: Utforske området rundt Inverness. ti 10.april: Utforske området rundt Inverness. ons 11.april-søn 15.april: fotoworkshop, Portree, Isle of Skye |
sø 15.april: Inverness - Glasgow.
ma 16.april: Glasgow - Peterborough. Via Manchester. ti 17.april: konsert med Maggie Bell i Peterborough ons 18.april: Peterborough - Harwich. tors 19.april: Harwich - Rotterdam med ferge, tog til Amsterdam. fre 20.april: Amsterdam - Hamburg lø 21. april: Hamburg - Gøteborg sø 22. april: Gøteborg - Oslo |
Før avreise fra Berlin har jeg bestilt overnatting i Rotterdam og Harwich. Videre overnattinger ser jeg an underveis.
Første etappe: Berlin - Rotterdam.
Jeg var litt seint ute til toget fra Berlin, men heldigvis kunne jeg sjekke på appen til bahn.de for å se hvilket spor toget gikk fra, og slapp å virre rundt og lete. For de som har vært på Berlin Haubtbahnhof vet at den er stor, og at det ikke alltid er lett å finne rett spor. Men det gikk altså bra, jeg kom meg på toget. Jeg hadde ikke plassbillett, og toget var fullt av folk som skulle hjem etter påskeferie, så jeg siktet meg inn på spisevogna med en gang. Og der var det plass, og attpåtil hvite duker! Så jeg klarte å bruke halvannen time på en te, to små brötchen og en kaffe. Og så var jeg framme i Hannover. Kjempefornøyd med starten på dagen. Og som om det ikke var nok, så viste det seg at toget videre gikk fra samme perrong som jeg kom av på. Ventet ikke lenge før toget til Amsterdam kom. Opprinnelig hadde jeg tenkt å bytte tog i Amersfoort, men så tok jeg en rask sjekk på Deutsche Bahn sin app, og så at det gikk massevis av tog fra Amsterdam til Rotterdam, så da droppet jeg togbyttet i Amersfoort, og satt på toget helt til Amsterdam. Amersfoort så forøvrig ut til å være et knutepunkt for tog i alle retninger, min sideperson byttet der og reiste videre til Den Haag.
Amsterdam ja, der har jeg aldri vært, men ut fra det lille jeg fikk sett er det åpenbart at jeg må ha noen dager der en gang.
Nok en gang kom jeg inn på samme perrong som jeg skulle ut fra, og det var ikke lange tiden å vente på toget til Rotterdam. Det sto noe om spesialbillett på dette toget, antakelig fordi det kjørte via Schipol, men en som jobbet der sa jeg ikke trengte å tenke på det, så jeg vet ikke hvorfor det sto som det sto. Ingen sjekket billetten på denne strekningen. Klokka fem på ettermiddagen ankom toget Rotterdam, helt i rute. Så inkludert to bytter tok altså turen fra Berlin til Rotterdam totalt litt over 6 timer.
Rotterdam Centraal Station er en ganske så stor togstasjon. Byen er vel på størrelse med Oslo, ut fra folketallet i hvert fall. Byen gar ikke den samme umiddelbare sjarmen som Amsterdam (sett fra togvinduet), men det krever kanskje litt mer enn en middag på en ujålete restaurant for å si noe om byen. Utenfor stasjonen går det massevis av trikker, jeg sjekket ikke hvor trikkene gikk, jeg ruslet bare rett bort til hotellet. Før jeg kom dit brakk jeg nesten nakken av å se på hotell Marriott som ligger nærmest togstasjonen, det er et kjempehøyt bygg, aner ikke hvor mange etasjer, men det er såpass høyt og synlig at alle turister tar bilde av det.
Togstasjonen så ganske så fancy ut fra utsiden:
Jeg var litt seint ute til toget fra Berlin, men heldigvis kunne jeg sjekke på appen til bahn.de for å se hvilket spor toget gikk fra, og slapp å virre rundt og lete. For de som har vært på Berlin Haubtbahnhof vet at den er stor, og at det ikke alltid er lett å finne rett spor. Men det gikk altså bra, jeg kom meg på toget. Jeg hadde ikke plassbillett, og toget var fullt av folk som skulle hjem etter påskeferie, så jeg siktet meg inn på spisevogna med en gang. Og der var det plass, og attpåtil hvite duker! Så jeg klarte å bruke halvannen time på en te, to små brötchen og en kaffe. Og så var jeg framme i Hannover. Kjempefornøyd med starten på dagen. Og som om det ikke var nok, så viste det seg at toget videre gikk fra samme perrong som jeg kom av på. Ventet ikke lenge før toget til Amsterdam kom. Opprinnelig hadde jeg tenkt å bytte tog i Amersfoort, men så tok jeg en rask sjekk på Deutsche Bahn sin app, og så at det gikk massevis av tog fra Amsterdam til Rotterdam, så da droppet jeg togbyttet i Amersfoort, og satt på toget helt til Amsterdam. Amersfoort så forøvrig ut til å være et knutepunkt for tog i alle retninger, min sideperson byttet der og reiste videre til Den Haag.
Amsterdam ja, der har jeg aldri vært, men ut fra det lille jeg fikk sett er det åpenbart at jeg må ha noen dager der en gang.
Nok en gang kom jeg inn på samme perrong som jeg skulle ut fra, og det var ikke lange tiden å vente på toget til Rotterdam. Det sto noe om spesialbillett på dette toget, antakelig fordi det kjørte via Schipol, men en som jobbet der sa jeg ikke trengte å tenke på det, så jeg vet ikke hvorfor det sto som det sto. Ingen sjekket billetten på denne strekningen. Klokka fem på ettermiddagen ankom toget Rotterdam, helt i rute. Så inkludert to bytter tok altså turen fra Berlin til Rotterdam totalt litt over 6 timer.
Rotterdam Centraal Station er en ganske så stor togstasjon. Byen er vel på størrelse med Oslo, ut fra folketallet i hvert fall. Byen gar ikke den samme umiddelbare sjarmen som Amsterdam (sett fra togvinduet), men det krever kanskje litt mer enn en middag på en ujålete restaurant for å si noe om byen. Utenfor stasjonen går det massevis av trikker, jeg sjekket ikke hvor trikkene gikk, jeg ruslet bare rett bort til hotellet. Før jeg kom dit brakk jeg nesten nakken av å se på hotell Marriott som ligger nærmest togstasjonen, det er et kjempehøyt bygg, aner ikke hvor mange etasjer, men det er såpass høyt og synlig at alle turister tar bilde av det.
Togstasjonen så ganske så fancy ut fra utsiden:

Etappe 2: Rotterdam - Harwich
Fra Rotterdam sentrum til havna Hook of Holland, der ferga til Harwich går, tok jeg først et lokaltog til Schiedam Centraal, det tok bare fem minutter. Langs toglinja var det store områder med bare drivhus, og kanaler overalt. Det var umulig å se hva som var inni drivhusene, men jeg kan jo gjette på at det var noen tulipaner på gang.
Schiedam Centraal er en liten togstasjon, men det var en kaffebar og bakeri rett utenfor, så jeg fikk sikret morgenkaffen der. På togstasjonen sto det tydelig merking av retningen til buss nr 711, den går litt bortenfor de andre bussene, og går helt fram til ferga. En halvtimes kjøring.
Ved innsjekking til ferga leverte jeg bagasjen, så slapp jeg å tenke på den på båten. All håndbagasje ble nøye gjennomgått, og for første gang på turen fra Norge måtte jeg vise passet. Man kan leie seg en lugar også på dagferga, det koster fra litt over 30 pund, men jeg så ikke noe behov for det.
For noen år siden tok vi ferge fra Calais (Frankrike) til Dover. Da var vi de eneste "fotpassasjerene", alle de andre kjørte bil ombord på ferga. På Harwich-ferga var det mange til fots. Ferga er kjempesvær, tror det sto at det var plass til 120 biler og 1200 personer. Det var enormt mange trailere med båten, det så jeg da vi kom fram. Båten har flere spisesteder, i flere prisklasser. Jeg prøvde meg på kafeteriatypen av mat, ikke noe gourmetmåltid akkurat, men ganske greit. Det er WIFI ombord, greit å sjalte ut mobildataen der, for på ferge er det alltid veldig dyrt. Butikk med godterier, kremer, sminke og mye annet, visstnok med tilbudspriser.
Fra Rotterdam sentrum til havna Hook of Holland, der ferga til Harwich går, tok jeg først et lokaltog til Schiedam Centraal, det tok bare fem minutter. Langs toglinja var det store områder med bare drivhus, og kanaler overalt. Det var umulig å se hva som var inni drivhusene, men jeg kan jo gjette på at det var noen tulipaner på gang.
Schiedam Centraal er en liten togstasjon, men det var en kaffebar og bakeri rett utenfor, så jeg fikk sikret morgenkaffen der. På togstasjonen sto det tydelig merking av retningen til buss nr 711, den går litt bortenfor de andre bussene, og går helt fram til ferga. En halvtimes kjøring.
Ved innsjekking til ferga leverte jeg bagasjen, så slapp jeg å tenke på den på båten. All håndbagasje ble nøye gjennomgått, og for første gang på turen fra Norge måtte jeg vise passet. Man kan leie seg en lugar også på dagferga, det koster fra litt over 30 pund, men jeg så ikke noe behov for det.
For noen år siden tok vi ferge fra Calais (Frankrike) til Dover. Da var vi de eneste "fotpassasjerene", alle de andre kjørte bil ombord på ferga. På Harwich-ferga var det mange til fots. Ferga er kjempesvær, tror det sto at det var plass til 120 biler og 1200 personer. Det var enormt mange trailere med båten, det så jeg da vi kom fram. Båten har flere spisesteder, i flere prisklasser. Jeg prøvde meg på kafeteriatypen av mat, ikke noe gourmetmåltid akkurat, men ganske greit. Det er WIFI ombord, greit å sjalte ut mobildataen der, for på ferge er det alltid veldig dyrt. Butikk med godterier, kremer, sminke og mye annet, visstnok med tilbudspriser.
Turen over tar normalt 6.5 time. Vi ble forsinket pga motortrøbbel. Jeg hadde ikke tenkt på tidsforskjellen mellom England og Nord-Europa, så jeg trodde vi nærmet oss land en time før vi faktisk gjorde det, og i tillegg ble det en halvtime ekstra pga motortrøbbelet. Turen føltes evig lang. Utsikten (hav/himmel) kan man bli ganske døsig av, men det virker litt rart å sitte og halvsove veldig synlig i en stor salong, det er mye enklere på toget, der dupper alle av litt nå og da, og man sitter ikke så eksponert.
Utålmodigheten kom kanskje også litt av at jeg kjenner at det er en forkjølelse på gang, ikke akkurat ønskedrøm på interrail, men jeg får spise rå hvitløk ved enhver anledning, og håpe det hjelper. Om ikke annet, får jeg sannsynligvis en skikkelig hvitløksånde, og to seter for meg selv på toget.
Vel framme i Harwich International, som det heter der ferga kommer inn, virret jeg litt rundt for å finne en taxi. Jeg hadde nemlig fått tips om å ta taxi til der jeg skulle bo, fordi toget ikke gikk helt fram dit. En smilende kar kom bort til meg, og sa at jeg så litt lost ut. Han slo nummeret til taxien og ga meg telefonen sin. Det er ikke så mange taxier i Harwich, ingen svarte, så de var vel opptatt. Den smilende mannen, som jeg etterpå forsto jobbet som kundehjelper på stasjonen, geleidet meg til riktig perrong. Da det nærmet seg avgang kom han og så til at jeg kom på rett tog. Ikke det at det var en stor stasjon og mange tog akkurat, men innstillingen hans var service, og det virket som han trivdes veldig godt med jobben sin.
Utålmodigheten kom kanskje også litt av at jeg kjenner at det er en forkjølelse på gang, ikke akkurat ønskedrøm på interrail, men jeg får spise rå hvitløk ved enhver anledning, og håpe det hjelper. Om ikke annet, får jeg sannsynligvis en skikkelig hvitløksånde, og to seter for meg selv på toget.
Vel framme i Harwich International, som det heter der ferga kommer inn, virret jeg litt rundt for å finne en taxi. Jeg hadde nemlig fått tips om å ta taxi til der jeg skulle bo, fordi toget ikke gikk helt fram dit. En smilende kar kom bort til meg, og sa at jeg så litt lost ut. Han slo nummeret til taxien og ga meg telefonen sin. Det er ikke så mange taxier i Harwich, ingen svarte, så de var vel opptatt. Den smilende mannen, som jeg etterpå forsto jobbet som kundehjelper på stasjonen, geleidet meg til riktig perrong. Da det nærmet seg avgang kom han og så til at jeg kom på rett tog. Ikke det at det var en stor stasjon og mange tog akkurat, men innstillingen hans var service, og det virket som han trivdes veldig godt med jobben sin.
Det hadde begynt å mørkne da jeg kom til Harwich town (ca 20 min fra ferga). Jeg var sjeleglad for at det var en til som gikk av toget der (som var endestasjonen), for det var ikke noe lys noe sted. Jeg fulgte tett på han foran meg, han brukte faktisk mobilen sin til å lyse med et par steder. Harwich town er bitteliten, men like fullt var det litt vanskelig å finne fram. Ikke et menneske å se, ikke en kiosk, ikke en pub. Kom til en fish/ships-sjappe som var stengt, og damen forklarte at det var så vanskelig å forklare veien. Men heldigvis kom jeg like etter til en pub, og en litt rufsete og koselig kar kunne peke meg inn i et mørkt og trangt smug som førte til stedet jeg skulle bo. Det gikk bra. Da jeg kom inn i puben der jeg skulle bo, ble jeg tatt i mot med den samme vennlighet jeg hadde opplevd fra hvert eneste menneske jeg hadde møtt fra jeg kom til England. Jeg bodde ikke i selve puben, men i etasjen over, Alma Inn heter stedet. Det var helt greit. De hadde fem rom, så det ble jo nesten litt privat. En mannskor øvde på shantyer i et rom ved siden av puben. Artig.
Neste morgen tok jeg en liten runde ned på havna, sjarmerende, men ingen mennesker å se. Harwich town er ikke verdens navle, for å si det sånn.
(bildene nedenfor er klikkbare)
Neste morgen tok jeg en liten runde ned på havna, sjarmerende, men ingen mennesker å se. Harwich town er ikke verdens navle, for å si det sånn.
(bildene nedenfor er klikkbare)
Etappe 3: Harwich - Leeds
Dette ble en etappe med noen forviklinger og togbytter. Første strekning var fra Harwich town til Manningree, det gikk så fort at det var så vidt jeg rakk å gå av i tide (ca 20 min). Neste strekning var Manningtree - Ipswich. Jeg lurte litt på om jeg skulle ta til Norwich i stedet, men en sjekk på kartet viste at det var lurt å holde seg til planen. I Ipswich hadde jeg god tid, og kjøpte litt niste og en kaffe. Jeg stoler aldri helt på at det er noe servering i toget, og på korte strekk er det uansett aldri det. Det er mange togselskap i England, fram til nå har jeg vel tatt mest GreaterAnglia, men også noe Virgin. Noen av lokaltogene er ganske nedslitt, merker det først og fremst i setene. Men rene er de! I tillegg til de utrolig hjelpsomme kundehjelperne eller hva jeg skal kalle dem, er det også noen som fyker på toget hvis det har noen minutter på stasjonen, da tømmer de søppel og rydder i full fart. Og alle er like blide. Vi er ikke akkurat vant med å bli kalt darling eller love av betjeningen på NSB, det er liksom ikke helt i vår kultur, men her er det helt naturlig. Søtt.
Ut av togvinduet ser jeg at det er mange som driver med hest her, særlig et sted som heter Whittlesea, mange staller og mange hester ute. Langs veien ser jeg påskeliljer i full blomst (ville?), det er nok et pent område dette, det ser jeg på husene og hagene vi fyker forbi. Så et område med kjempehøye piper, kanskje fabrikk for murstein? Jeg googlet og så at de var kjent for det.
Dette ble en etappe med noen forviklinger og togbytter. Første strekning var fra Harwich town til Manningree, det gikk så fort at det var så vidt jeg rakk å gå av i tide (ca 20 min). Neste strekning var Manningtree - Ipswich. Jeg lurte litt på om jeg skulle ta til Norwich i stedet, men en sjekk på kartet viste at det var lurt å holde seg til planen. I Ipswich hadde jeg god tid, og kjøpte litt niste og en kaffe. Jeg stoler aldri helt på at det er noe servering i toget, og på korte strekk er det uansett aldri det. Det er mange togselskap i England, fram til nå har jeg vel tatt mest GreaterAnglia, men også noe Virgin. Noen av lokaltogene er ganske nedslitt, merker det først og fremst i setene. Men rene er de! I tillegg til de utrolig hjelpsomme kundehjelperne eller hva jeg skal kalle dem, er det også noen som fyker på toget hvis det har noen minutter på stasjonen, da tømmer de søppel og rydder i full fart. Og alle er like blide. Vi er ikke akkurat vant med å bli kalt darling eller love av betjeningen på NSB, det er liksom ikke helt i vår kultur, men her er det helt naturlig. Søtt.
Ut av togvinduet ser jeg at det er mange som driver med hest her, særlig et sted som heter Whittlesea, mange staller og mange hester ute. Langs veien ser jeg påskeliljer i full blomst (ville?), det er nok et pent område dette, det ser jeg på husene og hagene vi fyker forbi. Så et område med kjempehøye piper, kanskje fabrikk for murstein? Jeg googlet og så at de var kjent for det.
Fra Ipswich skulle jeg bytte i Peterborough og så rett til Leeds. Men det ble ikke sånn. Togbyttet i Peterborough gikk greit, men jeg måtte ta et annet tog enn det jeg ventet på, heldigvis var det en konduktør som sa fra og fikk meg over på det andre toget. Men så rett etter at vi kjørte derfra fikk vi beskjed om at det hadde oppstått "a fatality" sør for Peterborough som gjorde at ingen tog kunne passere verken nordra eller sørfra. Hva som skjedde var det ingen som sa, men det skapte ringvirkninger for alle tog. De som skulle til Edinburg fikk en lang reise uten mat, for cateringpersonalet hadde måttet bytte tog de også, så det var noen folk som var både sure og fortvilte fordi det ikke var noe å få kjøpt. Vi som skulle til Leeds fikk beskjed om å bytte tog i Doncaster. Rett før Doncaster sa konduktøren i høyttaleren at det var lurere å bli med til York og bytte der, for der gikk det flere tog. Men jeg sjekket på togruta og så at det skulle gå et tog om noen minutter fra Doncaster, så jeg gikk av der. Sjekket tavla, og der sto det at det toget jeg tenkte å ta var kansellert. Lynspurt tilbake til toget jeg hadde gått av, og fikk kastet meg på idet konduktøren fløytet. Det var flere som hadde oppdaget det samme. Det så litt komisk ut. Så bar det videre til York.
York jernbanestasjon var stor, men samtidig koselig, med noen busker og kaffesteder innimellom. Det var ikke så lenge å vente, men jeg rakk å se meg litt om.
York jernbanestasjon var stor, men samtidig koselig, med noen busker og kaffesteder innimellom. Det var ikke så lenge å vente, men jeg rakk å se meg litt om.
Vi som skulle til Leeds gikk på Plymouth-toget, og det var godt med plass. York er litt nord for Leeds, så det ble jo en omvei, men så fikk jeg jo sett noen steder jeg ellers ikke ville fått sett. Togstasjonen i Leeds er også stor. I likhet med flere andre større stasjoner må man scanne billett for å komme ut og inn av selve stasjonsområdet. Man scanner baksiden av interrailbilletten, så det er ikke noe problem.
Forkjølelsen hadde fått skikkelig tak nå, så det ble to ekstra netter i Leeds for å drikke hostesaft og pusse nesa. Ikke så hyggelig å hoste og snyte seg i en full togkupe. Da jeg satt på toget fra Harwich kom det et nys så brått og uventet at en Fishermans Friend som jeg nettopp hadde puttet i munnen føyk ut som et prosjektil. Godt det ikke satt noen midt imot!
Forkjølelsen hadde fått skikkelig tak nå, så det ble to ekstra netter i Leeds for å drikke hostesaft og pusse nesa. Ikke så hyggelig å hoste og snyte seg i en full togkupe. Da jeg satt på toget fra Harwich kom det et nys så brått og uventet at en Fishermans Friend som jeg nettopp hadde puttet i munnen føyk ut som et prosjektil. Godt det ikke satt noen midt imot!
Etappe 4: Leeds - Glasgow
Jeg bruker tre forskjellige nettsteder/apper når jeg sjekker togforbindelser. Deutsche Bahn, Loco2, Rome2Rio og i tillegg en som ikke er online (og som man da kan sjekke uten å være på nett), den heter RailPlanner. Vanligvis viser de likt, men det hender at det lønner seg å sjekke alle.
I dag er det lørdag, og jeg har nå lært at i helgene er det ofte buss for tog, for da driver de vedlikeholdsarbeid på skinnene. Jeg synes buss er kjempekjedelig, så jeg ville se om jeg fant en forbindelse fra Carlisle til Glasgow der man slapp å kjøre buss. Og det fant jeg faktisk. Jeg fant den på Loco2, men ingen av de andre hadde det toget i sin app. For sikkerhets skyld sjekket jeg i billettluka i Carlisle og hun kunne bekrefte at det var riktig.
Før jeg kom til Carlisle hadde jeg en fantastisk togtur fra Leeds. Jeg hadde valgt via Carlisle bare fordi jeg så at det sto Yorkshire Dales National Park et sted på kartet. En togrute gjennom en nasjonalpark hørtes fint ut. Det vanlige er nok å ta tog fra Leeds til Glasgow via Edinburgh. Det er forøvrig også en flott tur, ble jeg fortalt, langs kysten store deler av veien. Men jeg tok altså via Carlisle. Jeg ante ikke at denne strekningen er viden kjent. De kom til og med en dame og solgte et hefte med informasjon om ruta med mye historisk info, jeg hadde heldigvis kontanter og takket være en annen togpassasjer fikk jeg vekslet til mynter. Min vekslevenn tipset meg av og til om hva jeg skulle se etter på ferden, en hyggelig fyr som reiste denne turen minst to ganger i året for å ta bilder.
På strekningen fra Ribblehead var det mange turgåere til tross for regnvær. Stedet er populært blant turgåere og fotografer, toget kjører over er en 400 meter lang steinbru, Ribblehead viaduct.
Det var mye store grønne beiter å se, avgrenset av steingjerder, beitende sau og små lam på de fleste. Det må ha regnet enormt mye her for flere steder var det store vanndammer/innsjøer på jordene. Jeg så fugler, som koste seg og badet i dammene, en og annen hegre så jeg også. Mange steder så jeg også fasan, alltid bare en alene, aldri flere sammen. Jeg kan ikke huske å ha sett fasan siden jeg var barn. Kan påskeliljer være viltvoksende? Jeg så massevis av den, noen steder mellom ugress og søppel ved toglinja. Apropos søppel, ved mange tettsteder var det mye plast og annet søppel som lå langs toglinja. Hiver folk det ut i grøfta og lar vinden feie det avgårde? Det var mye, dessverre. På Appleby stasjon sto det et skilt: "Award: Best kept small station 2003." Alle småstasjonene var well kept. Det var søte små ventehus, sirlige rekkverk, og masse påskeliljer og andre vårblomster. På toget jobbet det to frivillige, de var nok pensjonister, en solgte det heftet jeg kjøpte, og en gikk med trillevogn med kaffe/te og kjeks, sjokolade og lignende. I fjor var det et stort ras som ødela deler av skinnegangen, så linja var stengt veldig lenge mens de reparerte. Den ble også forsøkt nedlagt en gang, men protestene var så store, så de startet opp igjen. Av og til kjører de også damplokomotiv her, det er beregnet på turister og koster flesk. The Settle Carlisle Railway har en nettside, klikk her. |
Vel framme i Carlisle var det halvannen time til mitt tog skulle gå. Jeg ombestemte meg og tok likevel buss for tog som gikk rett etter ankomst Carlisle. Jeg hørte en liten gutt bak meg sutre litt fordi de ikke kjørte tog, for det var så mye morsommere. Hjertens enig med ham.
Jeg kom til Glasgow en lørdag ettermiddag, det styrtregnet, og det var små elver på fortauene og i veiene. Mange var allerede klar for lørdagskvelden, og vaklet over vanndammene i høye hæler og korte skjørt. Hjemme går ikke folk ut før langt på kveld, her er det full stemning tidlig.
Jeg hadde bestilt rom på et lite hotell i Glasgow kvelden i forveien. Da jeg sjekket inn fikk jeg rom på kvisten (6th floor), og følte meg ikke helt trygg der. Alle dører som var merket som rømningsveier så veldig låst ut og det sto at alarmen ville gå hvis man åpnet dørene, ikke noe annet valg enn heis opp og ned. Jeg valgte å bytte hotell. Fikk et lite rom på et lite hotell rett ved togstasjonen, her man kan velge å ta trapp eller heis, ingen alarmer eller stengte dører. Rommet vender ut mot hovedgata, så det er en del bylyder, pubmusikk og biler, men jeg lukker vinduet og putter propper i ørene når jeg skal sove, så går det greit.
Jeg kom til Glasgow en lørdag ettermiddag, det styrtregnet, og det var små elver på fortauene og i veiene. Mange var allerede klar for lørdagskvelden, og vaklet over vanndammene i høye hæler og korte skjørt. Hjemme går ikke folk ut før langt på kveld, her er det full stemning tidlig.
Jeg hadde bestilt rom på et lite hotell i Glasgow kvelden i forveien. Da jeg sjekket inn fikk jeg rom på kvisten (6th floor), og følte meg ikke helt trygg der. Alle dører som var merket som rømningsveier så veldig låst ut og det sto at alarmen ville gå hvis man åpnet dørene, ikke noe annet valg enn heis opp og ned. Jeg valgte å bytte hotell. Fikk et lite rom på et lite hotell rett ved togstasjonen, her man kan velge å ta trapp eller heis, ingen alarmer eller stengte dører. Rommet vender ut mot hovedgata, så det er en del bylyder, pubmusikk og biler, men jeg lukker vinduet og putter propper i ørene når jeg skal sove, så går det greit.
Etappe 5: Glasgow - Fort William
Det er to togstasjoner i Glasgow sentrum, bare 10 minutter fra Central Station ligger Queen Street station. Det så ut til at det bare var lokaltog som gikk derfra, deriblant det jeg skulle ha til Fort William. Toget går to ganger pr dag, jeg tok formiddagstoget kl. 12.20. Like etter at toget hadde gått ble jeg litt nervøs for om jeg hadde tatt feil tog, samtidig som jeg var helt sikker på at det var riktig. Det sto nemlig på rulleteksten på toget at det gikk til Oban, og at det var togets endestasjon. Når jeg sjekket på RailPlanner sto det at Oban var et annet sted enn dit jeg skulle, selv om noen av de første stasjonene var de samme. Det viser seg at de bakerste vognene hektes av på en stasjon som heter Crianlarich, derfra går det forreste til Oban, og det bakerste til Mallaig. Det er om å gjøre å sitte på riktig togsett, med andre ord. Mallaig er mange stasjoner etter Fort William, og derfra er det, såvidt jeg kunne se, mulig å ta ferge til Isle of Skye. Men anyway, jeg var på rett tog, og til alt hell hadde jeg funnet jeg et sete som ikke var reservert. De aller fleste hadde reservert på forhånd, kanskje ikke så dumt, i hvertfall på en dag i helga.
Fort William er et populært utgangspunkt for vandrere. Storbritannias høyeste fjell, Ben Nevis, ligger her. Ingen stor høyde å snakke om for oss nordmenn, bare 1344 meter.
Turen fra Glasgow til Fort William tar 4 timer. Det meste av turen er det flott natur, høye snødekte fjell, fjorder, og mye grønt. Det er et lokaltog, og det stopper mange steder. Ruta kjøres av ScotRail, ganske trange og litt slitne tog. Blid dame med trillevogn med kaffe, te og noe mat. Whisky hadde hun også, flere typer. Et amerikansk akademikerpar i setet foran kjøpte en av hver type for å smake forskjell. Ikke snaut å drikke to miniflasker hver klokka 13 på formiddagen. De fant ut hvilken som var best, og bestilte en til noe seinere.
Fort William er ingen storby. Det er en hovedgate, fikk assosiasjon til gågata i Lillehammer. Jeg kom hit en søndag i firetida, alt var stengt, byen var nesten helt død. En indisk restaurant, Cafe Mango, holdt åpent, så da fikk jeg en hot og god middag der. Jeg bor på en slags B&B, på toppen av byens bratteste bakke. Belønningen for pesingen opp bakken er at jeg har utsikt over innsjøen fra rommet.
Fort William er ingen storby. Det er en hovedgate, fikk assosiasjon til gågata i Lillehammer. Jeg kom hit en søndag i firetida, alt var stengt, byen var nesten helt død. En indisk restaurant, Cafe Mango, holdt åpent, så da fikk jeg en hot og god middag der. Jeg bor på en slags B&B, på toppen av byens bratteste bakke. Belønningen for pesingen opp bakken er at jeg har utsikt over innsjøen fra rommet.
Etappe 6: Fort William - Inverness
Jeg tok en 90 min båttur på Loch Eil med Crannog, West Highland Cruises før jeg reiste fra Fort William. Vi var vel bare en 10-12 personer ombord, så det var god plass plass på dekk. Kapteinen fortalte om dykkerutdanning, global oppvarming, miljøendringer, geologi, Ben Nevis, scottish pinetrees, fiskeoppdrett, østersoppdrett, fugl og sel. Og vi fikk se sel. Mange! De lå på en liten øy og hvilte. Common seals finnes bare i Skottland, østkysten av England og nord i Irland. Denne båtturen anbefales sterkt, uansett vær.
Fra båt til buss. For å komme til Inverness fra Fort William tok jeg buss. Den går via Fort Augustus, som trekker mange turister som vil til Loch Ness. Ingen sjøuhyrer stakk hodet opp da vi kjørte forbi. En ikke så veldig spennende busstur egentlig, og det var for humpete veier til å kunne duppe av på turen. Etter litt over to timer ankom vi busstasjonen i Inverness.
Nå er det hvileskjær i Inverness, med noen turistbeskjeftigelser i denne historiske byen, og så blir det fotoworkshop på Isle of Skye. Det skriver jeg ikke noe om her (tror jeg), prøver å holde meg til å skrive om selve det å reise. Vi får se om jeg klarer å la være å legge ut noen bilder fra Isle of Skye :-)