Etter at jeg reiste over Atlanteren med containerskip fra Halifax, Canada, i mars 2020, har ingen av skipene som krysser Atlanteren tatt med passasjerer. Så da vi skulle til USA i 2024 gikk reisen med passasjerskipet Queen Mary 2 fra Southampton til New York. En opplevelse, men veldig annerledes enn containerskip.
I slutten av september har jeg billett på et av skipene til Transfennica fra Antwerpen til to havner i Finland, og retur til Antwerpen. 8 dager. Om skipet reiser gjennom Kiel-kanalen, eller rundt Danmark er avhengig av vær, vind, last, og tid. Reisen har jeg kjøpt via en agent i Berlin: Langsamreisen. De har nettsider på tysk og engelsk. https://www.langsamreisen.de/frachtschiffreisen/europa
Info følger. Ombord har jeg ikke nett, og heller ikke telefondekning (unntatt når vi laster/losser).

Jeg reiser med tog til Antwerpen, og har en dag der før jeg går ombord. Jeg har forstått at det er megakronglete å finne fram til kontoret der jeg må registrere meg (immigrantkontoret), og derfra til området der jeg skal gå ombord, så det er greit å ha mulighet til å sondere i god tid.  

Oppdatering 26. september 2025
Jeg er i Antwerpen. Reiste med ColorLine fra Oslo til Kiel, ankomst Kiel kl.10, og tok toget 11.02 til Hamburg. Jeg hadde interrailbillett, og hadde planlagt reisen via EU-Rail sin app, med minimum 20 minutter byttetid på hvert togbytte. I løpet av én dag skulle jeg reise med fem forskjellige tog, da er det stor sjanse for forsinkelser, og det ble det. Men skjemaet holdt. Strekninger: Kiel-Hamburg, Hamburg-Osnabrück, Osnabrück-Deventer, Deventer-Breda, og siste strekk: Breda-Antwerpen.

I ettermiddag skal jeg gå ombord i MS Plyca. Antwerpen havn er den nest største i Europa, og strekker seg over et stort område. Jeg brukte tid i går på å finne ut hvordan jeg skal komme meg fra Antwerpen Central Station til der jeg skal melde meg i dag. Først skal jeg til havnepolitiets immigrasjonskontor, der blir jeg registrert og alle papirer sjekket. Deretter skal jeg til kontoret der skipet ligger, og venter der til ombordstigning. Disse kontorene ligger langt fra hverandre, ikke gå-avstand, og ingen offentlig kommunikasjon. Etter mye søk måtte jeg gi agenten rett, jeg er nødt til å ta taxi. En ansatt i turistinformasjonen tipset meg om et taxifirma som pleide å frakte sjøfolk ut til skipene. Jeg husker fra min forrige container-skip-tur at det fantes en slags sailorservice, så da jeg ikke fikk kontakt med taxifirmaet, lette jeg på nettet og fant servicekontoret. Konklusjon: jeg blir hentet på hotellet, kjørt til immigrantkontoret, og når jeg er ferdig der blir jeg kjørt til det andre kontoret. Bilene fra denne sjømannsservicen har tillatelse til å kjøre i havneområdet, det har ikke vanlige taxier.  Servicen koster flesk, men jeg vil tro den er verdt det.

Så hva skjer i dag, bortsett fra kjøring og papirsjekk? Jeg går ombord, antakelig er det noen flere passasjerer, men det vet jeg ikke noe om. Skipet kan ha inntil ti passasjerer, da slipper de å ha lege ombord. Dette er en internasjonal regel, det var slik på det forrige containerskipet jeg seilte med i 2020 også. Vi blir tilvist en lugar, den skal inneholde seng, skrivebord, kjøleskap, og et skap for å henge opp klær. Alle lugarene har fri utsikt, utsikten blir ikke hindret slik som på en del andre skip der containerne stables kjempehøyt. Klokka 17 er det middag. Neste morgen er det frokost klokka 7 og lunsj kl.12. Det er ikke mulighet for å melde inn allergier eller preferanser, alle får det samme, uansett. Jeg var litt nervøs for det i 2020, men det gikk veldig greit. De aller fleste som jobber på skipet er fra Filippinene, og da blir maten god :-)

Ombord er det ikke internett eller telefondekning, så neste oppdatering blir antakelig ikke før vi ligger til kai ved en av havnene i Finland, eller kanskje ikke før vi er tilbake i Antwerpen. Vi skal laste og losse i Hanko og Rauma i Finland før vi returnerer til Antwerpen, med ankomst om 7-8 dager. Hva jeg skal gjøre ombord? Planen er å skrive på noe som kanskje kanskje kanskje kan bli en bok om noen år. I så fall min tredje bok, hvem vet?

Her er lenke til Marine Traffic som følger skipet jeg skal reise med.

26.sept. 2025:
​Så fikk jeg muligheten til å reise med containerskip igjen! Forrige gang var i 2020, over Atlanteren. Etter koronapandemien ble det slutt med passasjerer på containerskip på denne ruta. Dessverre for meg som gjør alt for å unngå å fly. Men altså, her fikk jeg muligheten til å være med et nederlandsk containerskip fra Antwerpen og til to havner i Finland, med retur tilbake til Antwerpen.
Nederst på denne siden ligger det noen lenker det kan være interessant å se på.

​Jeg ankom Antwerpen i god tid før jeg skulle gå ombord. For en fantastisk togstasjon det var! Rene slottet.
Jeg hadde en hel dag til å forsøke å finne ut hvor havneområdet var. Antwerpen er Europas nest største havneby, og selv om jeg hadde fått vite adressen viste det seg fullstendig umulig å komme seg dit med offentlig kommunikasjon. Med hjelp fra turistkontoret fant jeg fram til et firma som drev sjømannsservice, dvs fraktet sjøfolk til og fra havneområdene. Det var kjempedyrt, men rett før avreise fikk jeg vite at jeg fikk dele bilen, og kostnaden, med to andre. Vi sneglet oss avgårde i fredagstrafikken, langt og lenger enn langt, først til havnepolitiet/immigrasjonsmyndigheten. Der måtte vi registrere oss, og oppgi hvilket skip vi skulle med. Deretter var det en lang kjøretur til riktig kai. Fordi vi kom med sjømanssservice fikk vi kjøre gjennom bommen og hele veien ut til skipet. Dette var vel verdt de 50 Euro jeg måtte betale for turen. Vårt skip lå ved kai nr 1213, nummereringen sier noe om hvor stor dette området var. 

Et containerskip består av veldig mange dekk, og vi klatret opp med bagasjen seks "etasjer" i en smal og bratt trapp. Vi fikk opp pulsen. Vel opp på dekk 6, messedekket, ble vi møtt av han som skulle være vår kontaktperson på turen. Etter å ha fått anvist lugar før vi gikk til messa og fikk mat. Vi var 8 passasjerer, hvorav to var foreldre til en av mannskapet. Fire hollendere, en belgier, en sveitser, en vietnameser og meg. Normalt tar de ikke mer enn 6 passasjerer på dette skipet. Jeg var den første norske som reiste med dem, ble jeg fortalt. ​
Hver dag var det tre måltider, frokost fra kl. 08, tre-retters varm lunsj kl.12, og middag kl.17. Lunsjen var det jeg kaller middag, og middagen mer som kveldsmat. Uansett, vi fikk nok mat. På forhånd fikk vi beskjed om at vi ikke kunne få noen spesialbehandling med hensyn til mat, men det ble det gjort unntak fra, så da de andre fikk ostemat, fikk jeg noe annet, eller samme mat uten ost. Forrige gang jeg var på containerskip fikk vi vann og mineralvann til middag og det sto mengder på lugaren. Her måtte vi ha med selv, eller kjøpe. Kun Euro, og kun kontanter.

Lugaren var liten, mye mindre enn den jeg hadde over Atlanteren i 2020. Det var ikke noe skrivebord, men et vanlig bord med slingrekanter. Jeg fikk ordna meg med tre ryggputer som jeg kunne sitte på for å få en brukbar skriveplass. Smal køyeseng, god madrass. Kjøleskap. Mange knagger for klær, to små hyller til ymse. Bad med do og dusj. 

​I 21.30-tida var vi ferdig lastet og klar til avgang. Fra Antwerpen er det en lang kanal (80 km) før vi når ut til havet. Langs kanalen var det mye industri, kjemisk industri, visstnok. Flere ganger så jeg flammer og røyk ut fra høye tårn, brenning av overskuddsgass? 

​Jeg var spent på om jeg fikk sove, støyen fra motoren var kraftig. Vel installert under dyna merket jeg at senga ble som en resonanskasse for motorstøyen. Det var mer støy der enn ellers i lugaren. Jeg var sikker på at det ville bli umulig å sove, selv med propper stappet langt inn i ørene. Men jeg sovnet faktisk ganske fort, og sov hele natta gjennom. 

Vi fikk gå hvor som helst på skipet, også opp på brua. Der var det forbudt å snakke (forstyrre) de som var på jobb, men ellers var det fritt. Vi fikk full guidet tur gjennom hele skipet. Masse trapper, trange ganger, smale ganger langs containerne ute, mange fine utsiktsplasser på alle dekk. På nederste dekk var det en del nye biler, digre lastebiler, og containere. På containerdekkene var det, ja, det var selvsagt containere, den vanlige firkanta typen, og på det andre containerdekket var det mest av den typen som så ut som gass- eller bensincontainere. Jeg så at flere av dem var merket med at de bare var beregnet på matvarer, det vil si korn, mais osv, varer som ikke må bli fuktige. Flere av disse var koblet til strøm.  

​Jeg var spent på om vi ville seile rundt Danmark eller gjennom Kielkanalen. Jeg ble forklart at valget blant annet var avhengig av lasten. Heldigvis ble det begge deler. På vei til Finland seilte vi Kielkanalen, på vei tilbake rundt Danmark. Mer om det senere.

Lørdag ettermiddag var vi på vei inn i Kielkanalen. Litt artig å se på slusesystemet. Jeg har sett sluser i Norge og i USA, men ingen er like. Da vi var kommet vel inn, lukket det seg en undersjøisk vegg bak oss, og så ble vannstanden regulert. Det tok ikke så lang tid som jeg trodde. i underkant av en time. Artig å gå rundt på de øvre dekkene og følge med.

Vel ute av inngangs-slusa kjørte vi hele natta gjennom kanalen, i rolig fart. Noen steder er det trangt, noen steder er det "møteplasser". Det går små ferger tvers over kanalen mange steder. Vi seilte under jernbanebruer og bilbruer. Før det ble helt mørkt, møtte vi en flott seilbåt (skonnert?) som bar navnet Regina Maris. Hadde vi seilt gjennom på dagtid hadde jeg nok sett hvor mye trafikk det er der, for det er en travel kanal. Jeg våknet i tre-tiden søndag morgen av at det var så stille. Da lå vi inne i kanalens siste sluse. Det tok en times tid. Jeg la meg igjen og våknet til sol og åpent hav. Kiel-kanalen er 98,7 km lang.

I informasjonen før avreise var det gitt beskjed om at det ikke var internett eller telefondekning underveis. Når vi seilte nær land var det mange steder mobildekning, og langs hele Kielkanalen var det full dekning. Men da vi kom ut i Østersjøen var det slutt med det. Min plan med hele reisen var å skrive. Uten internett og telefon ville det være lettere å konsentrere seg om skriveprosjektet. Og jeg var ganske flittig, om jeg må si det selv. Var selvsagt en god del ute og gikk på dekk for å lufte meg, men var ikke spesielt sosial sammen med de øvrige passasjerene utenom måltidene.
Ved hjelp av Google maps var det mulig å se hvor vi var hele tiden, er ikke avhengig av mobildekning for å få opp posisjonen. Vi seilte forbi Kalmar og Öland, og jeg trodde jeg skulle kunne se kjent land der, men vi var for langt unna. Det ser kort ut på kartet, men jeg kunne bare så vidt ane at det var land der et sted. Vi passerte Gotland og Estland og nærmet oss Finland.

​Mandag kom vi til Hanko i Finland. Der ble det losset av en god del containere. Vi passasjerer tok oss en tur på land. Hanko er en typisk sommerby. Yrende liv om sommeren, nesten øde på vinteren. Vi ruslet avgårde, fant en herlig strand (men hadde ikke badetøy med), kaffebar fant vi også. Alle i Hanko snakker både finsk og svensk. Og andre språk også, selvsagt, på grunn av alle turistene. Vi ble stående og prate med en eldre finsk dame, hun var glad i å prate med folk, veldig hyggelig. Jeg, som er avhengig av Farris Bris, hadde sett meg ut en butikk, byens supermarked faktisk, og heldigvis ble de andre med. Jeg er håpløs på retninger, og ville sikkert gått meg bort uten dem. I butikken fikk jeg bunkret masse farris-aktig sprudlevann før vi satt kursen tilbake til kaia. Når man går på et kaiområde i en containerhavn er det påbudt med refleksvest, det er mye trafikk av digre biler, så det er om å gjøre å være oppmerksom.

Tirsdag morgen våknet jeg av at det var stille. Vi lå til kai i Rauma. Her skulle vi ligge i 12 timer, all last skulle losses. De andre dro på land, men jeg ble igjen ombord. Trodde jeg hadde fått en god idé til skriveprosjektet mitt, og var ivrig på å jobbe med det. 
I 17-tida kom de andre tilbake. Byen var like øde som Hanko, og selv om det var en verdensarvby mente de jeg ikke hadde gått glipp av noe. 
Vi lastet og lastet. Blant annet mye papir. Finlands skoger var omgjort til digre papir-ruller som ble kjørt ombord. Og stål, også det i ruller. Hva som var i containerne vet jeg ikke. Det vet visstnok ikke mannskapet heller. Det er mye fokus på sikkerhet, at containerne er skikkelig festet, både de som er ute og inne i skipet. 

Natt til onsdag var det mye motorstøy og sjøgang ifølge noen av de andre, jeg hadde ikke merket noe til det, sov som en stein.
Onsdag morgen var vi tilbake i Hanko. Flere containere ombord. Det er ganske imponerende å se på logistikken. Containere løftes av traktorlignende kjøretøy, lastes over på et lavt lasteplan, kjøres til skipet, venter, løftes opp i en diger kran og plasseres på centimeteren der den skal ombord på skipet. Og da står neste container klar på kaia. 
Treg skrivedag i dag, så det ble mye glaning på arbeidet på kaia og på en øvelse brannvesenet hadde. Flere brannbiler og noen ambulanser på kaia, en redningsbåt dro en orange lang plastgreie ned fra kaia og ut av havna, helt ut til en liten øy utenfor. Der dro de ut noe som senere viste seg å være lenseutstyr. De øvde altså på å begrense forurensing i tilfelle oljelekkasje. Etterpå slepte de alt inn igjen, og det var en svær jobb å rulle og brette og få alt opp på hengeren på brannbilen igjen. 

​Torsdag morgen våknet jeg veldig tidlig. Jeg hadde fått en idé om å endre synsvinkel (igjen) i skriveprosjektet mitt, og var ivrig på å jobbe med det.  Iflg google maps var vi utenfor Karlskrona kommune. På returen til Antwerpen seilte vi ikke Kielkanalen. Jeg forsto det sånn at Kielkanalen er dypere enn havet rundt Danmark, og vi hadde mindre last på returen, og kunne derfor seile rundt Danmark. Vi seilte mellom Sverige og Danmark, forbi Kastrup og inn mellom Helsingborg og Helsingør. Utenfor Kastrup patruljerte et militærskip. Det er mye ekstra oppmerksomhet nå på grunn av droner som forstyrrer flytrafikken i mange land. Skumle tider.

​Fredag kjente vi at det var mer vær. Det var meldt storm i Skagerak. Rødt farevarsel mange steder, spesielt i Skagerak og langs norskekysten. Stormen har fått navnet Amy. Det var forbudt å gå på dekk denne dagen på grunn av været. Jeg fikk ikke engang lov å åpne døra ut til dekk for å ta et bilde. Vi lå nok hele tiden litt foran stormen, og kapteinen skrudde opp farten en del for å rekke å komme unna før det ble for ille. Jeg sto på brua en stund og så på. Jo, det var jo merkbart mere sjø, men stormen tok oss ikke igjen, og det var ikke noe problem å sove. 

Lørdag morgen lå vi til kai i Antwerpen da jeg våkna. Vi hadde kommet dit i firetida, og hadde rukket å komme unna stormen. Etter frokost var det gruppebilde og avskjed med mannskapet. Jeg fikk sitte på med et par som hadde bilen sin stående ved kaiområdet. Først måtte vi til havnepolitiet/immigrasjonskontoret for å registrer at vi var kommet tilbake. Jeg er ikke sikker på systemet, men det var tydelig at alle sjøfolkene måtte gjøre det samme. De jeg satt på med kjørte meg til togstasjonen i Gent, det er omtrent 6 mil fra Antwerpen havn. Flaks for meg fikk jeg et tog nesten med det samme. Jeg må tilbake til Gent en gang, togstasjonen var fantastisk flott, og byen er visst også det.

​Oppsummering: Åtte dager på containerskip med avreise fra Antwerpen en fredag kveld, til to havner i Finland, tilbake til Antwerpen tidlig lørdag morgen uka etter. Fin tur. Fin skrive-retreat. Mye mat, mest kjøttmat. Mobildekning nå og da. Mye motorstøy, selv med ørepropper om natta. Ha med egen drikke. Innesko. Avtal kjøring ut til havna med sjømanssservice (vanlige taxier finner ikke fram).

Hvordan finner man fram til en reise med containerskip? Det er det mange som spør om. Svaret er at de selger kun gjennom agent. De forskjellige agentene har forskjellig opplegg. To av passasjerne hadde kjøpt en full pakke, med tog, hotell, frakt ut til skipet, andre hadde kjøpt bare selve båtreisen. Jeg kjøpte fra en tysk agent, det finnes også hollandske, engelske og sveitsiske agenter. Og sikkert mange flere. Jeg kjøpte fra langsamreisen.de. De selger alle slags reiser, med passasjerskip og med containerskip. Søk på containership eller cargoship. Jeg reiser ikke med skip registrert utenfor Europa, av den enkle grunn at jeg ikke vet hva slags rutiner de har for sikkerhet. På de to skipene jeg har reist med har det vært filipinsk mannskap og øst-europeiske eller nederlanske offiserer. Vi hadde russisk kaptein på vei mot Finland, og nederlandsk tilbake.

​En artikkel om Antwerpen havn: https://visit.antwerpen.be/en/antwerp-the-port-with-the-largest-lock-in-the-world

Lenke til SNL- artikkel om Kielkanalen: https://snl.no/Nord-Ostsee-Kanal
En 9 minutters video som følger et containerskip gjennom hele kanalen (lav videokvalitet): https://youtu.be/cu-EgRgaszU?si=ApN6zfjHGu9RhzNR

Agent i Tyskland: https://www.langsamreisen.de/frachtschiffreisen/europa
Agent i England: https://www.cargoshipvoyages.com