Click here to start customizing
April 2026:
Med containerskip fra Rotterdam til Dublin og Waterford
Skipet skulle etter planen seile fra Rotterdam mandag 13. april 2026. Et par dager før jeg reiste fra Oslo fikk jeg beskjed om at avreisen var endret til 11.april, altså to dager tidligere enn antatt.
Reiseplan: buss fra Oslo til Gøteborg, StenaLine fra Gøteborg til Kiel, og tog videre derfra til Rotterdam. Jeg visste ikke når på dagen skipet skulle reise fra Rotterdam, så jeg måtte sørge for å ankomme kvelden før. Fra Rotterdam sentrum forhåndsavtalte jeg henting med et firma som frakter sjøfolk ut til skipet, det er ikke tillatt for vanlige taxier å kjøre innenfor portene i containerhavna.
Ruta er Rotterdam, Dublin og Waterford, og så retur til Rotterdam. Planlagt reisetid ca 7 dager.
Når man reiser med containerskip må man være fleksibel både med datoer og havner. Det kan alltid oppstå endringer.
Noen ganger ligger skipet lenge i en en havn, andre ganger bare noen få timer. I Dublin ligger det ofte over natten og laster og losser, så i teorien kan man rekke en kveld på land der. Men teori og praksis henger ikke alltid sammen, så man må ta det som det kommer.
Skipet jeg reiste med til Dublin og Waterford heter MS Henrike Schepers, og er eid av et tysk rederi. Agenten som skaffet meg billett: Frachtschiffreisen Pfeiffer.
Jeg hadde laget en plan for reisen, men den måtte endres. Dagen før avreise fra Oslo fikk jeg beskjed om at jeg må være ombord to dager tidligere enn opprinnelig oppsatt. Oi, sånn er det å reise med containerskip, det vil alltid være forskjell i laste/lossetid avhengig av hvor mye last de har.
Bildet av skipet er tatt av Øystein Berge.
Torsdag 9. april
Reisen startet fra Oslo med buss til Gøteborg. Derfra tok jeg en trikk til Stena Lines terminal for Kiel. Ombordstigning på ettermiddagen, med ankomst Kiel neste morgen. Stena Line er mye rimeligere og enklere enn Color Line, men absolutt helt ok å reise med. Supert vær og stille sjø.
Gøteborg: Havna der StenaLine til Kiel har avgang.
Gøteborg har også containerhavn.
Fredag 10. april
StenaLine ankom Kiel en halvtime forsinket, 09.45, men det var ikke noe problem. Det går ofte tog fra Kiel til Hamburg, reisetid omtrent 75 minutter. Neste tog var fra Hamburg til Duisburg, nesten uten ventetid i Hamburg. Det var ikke mulig å få plassbillett (utsolgt), så jeg fant en fin plass i spisevogna og brukte tida (3,5 time) til å spise og drikke veldig sakte. Vi ankom Duisburg akkurat for seint til at jeg rakk neste tog, så det ble 3,5 times ventetid der. Duisburg så ikke ut til å være spesielt spennende rundt togstasjonen, og dessuten regnet det litt, så jeg valgte å sitte på en benk inne på stasjonsområdet og glane på folk. Artig det og.
Da toget omsider kom gikk det greit videre til Utrecht, jeg satt også der i spisevogna på grunn av mangel på sitteplassbillett. Der ble jeg sittende sammen med noen artige og pratsomme folk, en fra Canada og en fra Tyskland, så tiden gikk fort. I Utrecht hadde jeg fire minutters byttetid, det ble en kort løpetur, og jeg rakk toget videre til Rotterdam uten problem. Ved nitiden på kvelden ankom jeg Rotterdam, og gikk rett på hotellet.
Lørdag 11. april
Skipet ankom Rotterdam seint i går kveld (fredag), og nå losser og laster de for neste tur. Jeg går ombord i ettermiddag. Skipet har ikke internett, og på vei til Dublin har jeg heller ikke mobilnett. Rotterdam havn er den største havna i Europa. For å komme fram til skipet hadde jeg avtalt med et crew transport firma (Drive4U). Sjåføren kjørte meg først til immigrasjonskontoret, der sjekker de pass og papirer, deretter til port security som sjekker det samme, samt ser at jeg er oppført som passasjer. Jeg hadde glemt å ta med refleksvest, det er påbudt selv om det bare er noen meter man skal bevege seg i containerområdet, men heldigvis hadde sjåføren en ekstra.
Etter at jeg kom ombord ble jeg vist rundt for å bli kjent med livbåter og sikkerhetsrutiner. Dette skipet hadde to lugarer for passasjerer. Jeg hadde bestilt en "owner cabin" fordi sikten kunne bli sperret av containere i den andre lugaren. Lugaren var kjempestor, med et oppholdsrom med skrivebord, kjøleskap, sofa etc, og et soverom. Alle måltid ble servert i messa, frokost, lunsj og middag.
Lugarens oppholdsrom hadde utsikt forover og til siden.
Skipet ved kai i Rotterdam
Lossing og lasting foregikk til langt på kveld. Kranene betjenes 24 timer i døgnet.
Tre måltider pr dag ble inntatt i messa.
Containerne lastes i flere høyder. Mannskapet sikrer dem så de ikke skal skli.
Søndag 12. april
Vi kastet loss kl. 01.45 natt til søndag. Jeg hadde lagt meg, men måtte stå opp og se. Spennende. Fra Rotterdam havn er det en over 20 km lang kanal (The Nieuwe Waterweg) ut til havet, kanalen var ferdig bygd i 1872.
Etter kanalen seilte vi den engelske kanal, med England på høyre side, og Frankrike på venstre side. Det var ingen dekning verken for telefon eller internett her. Vi passerte Isle of Wight i halv åtte-tiden på kvelden, da kunne jeg se land. Ellers var utsikten himmel og hav hele dagen. Herlig.
På vei i den Engelske kanal.
Mandag 13. april
Min digitale klokke skiftet til britisk tid, men regelen er at på et skip er det skipets klokke som teller. Alle rutiner (bl.a. måltider) følger skipets tid, som altså var den vi hadde i Rotterdam (og i Norge).
Det var lange dønninger da vi nærmet oss det sørligste punktet i England, the Lizard Point, og på avstand forsto jeg hvorfor fyret hadde fått dette navnet (se bildet).
Kjempefint vær hele dagen, med større dønninger da vi rundet the Lands End ("stortåa" av England) og dreide opp nord mot Irland.
Hele dagen seilte vi nordover. Havet roet seg etter hvert. Med store dønninger er det en utfordring å gjøre noe så enkelt som å dusje, ikke minst dersom man også skal vaske håret. Skip o hoi!
Ombord kunne jeg gå ut på akterdekket, og også opp på broa. Det var ganske begrenset med plass å gå på ute, så akterdekket ble min faste lufteplass. Ellers ble trimmen ivaretatt i trapper. For hvert måltid gikk jeg 106 trappetrinn til sammen, messa lå på nederste dekk. Et dekk over messa var mitt "luftedekk" og ett dekk over der igjen var offiserenes kontor. Offiserene var russiske, det øvrige mannskapet fra Filippinene. Slik er det på veldig mange av containerskipene.
Klokka ni på kvelden kom vi til Dublin havn. Lossing og lasting startet med en gang, og foregikk hele natten, og hele neste dag.
The Lizard point i det fjerne.
Supert vær og rolig sjø.
Vi nærmer oss Dublin. Lasteskipene ligger i kø.
På vei inn Dublin port. Her er både lasteskip og passasjerskip.
Tirsdag 14. april
Etter frokost gikk jeg i land og fant en buss inn mot Dublin sentrum. Det er mange år siden jeg var i Dublin sist, men jeg hadde ikke noe problem med å kjenne meg igjen, eller finne fram til de stedene jeg ville besøke. Jeg hadde hele dagen til disposisjon, lastingen skulle være ferdig seint på kvelden.
Hvis du har vært i Dublin uten å besøke parken St. Stephen's Green har du gått glipp av noe. En fantastisk, og stor, park. Her kan man tilbringe mye tid når været er brukbart. Jeg gikk noen runder der, og også i turiststrøkene ellers.
Hegre i St. Stephen's Green i Dublin.
Vår i St. Stephen's Green i Dublin
Gatesangeren Steve Soul fra Ukraina.
Etter en fin dag i Dublin fant jeg veien tilbake til skipet i Dublin havn. De jobbet fortsatt med lasting, nå lastet de mye og høyt. Utsikten fra min lugar forover var nå stengt av containere, men jeg hadde full sikt i to vinduer på babord side.
Onsdag 15. april
Vi reiste fra Dublin klokka 07, tungt lastet.
Store dønninger i dag, må holde meg fast når jeg beveger meg. Ferden går til Waterford, normalt tar det 8-10 timer. Da vi nærmet oss Hook Lighthouse gikk jeg opp på brua, og ut på utstikkeren der. Det var ganske kaldt og vindfullt, men såpass spennende at jeg sto der i en time eller to. En stund etter Hook Lighthouse kom vi til Duncannon fort, og deretter Passage East, et smalt sund der det gikk en liten bilferge over. Ferga så omtrent ut som en platting. Vi fulgte elven Barrow, og deretter elven Suir innover, smalt og med severdigheter hele veien. Vi la til kai ved Belview Port, omtrent fem kilometer fra Waterford city. Det var litt usikkert hvor lang tid lossing og lasting ville ta, så jeg prøvde ikke å finne ut om det var mulig å komme seg inn til byen. Alt jeg så var containere og grønt bondeland, så jeg tok ikke sjansen på å rote meg bort.
Lenker til noen av stedene vi passerte: Hook Lighthouse, Loftus Hall, Templetown church ruins, Duncannon fort, Ballyhack Castle, Great Island Powerstation, Belview Port, Waterford.
Det blåste kraftig da vi nærmet oss Hook Lighthouse
Church of All Saints, Templetown, bygd i 1896-1899.
Hook Lighthouse
Duncannon fort
Passage East er et smalt sund, der det går ferge over fra Ballyhack Castle.
Skipsvrak
Torsdag 16. april
Etter avreise fra port Bellview ved Waterford startet vi hjemreisen mot Rotterdam. Tungt lastet. Mye sjø. Ikke internett eller telefondekning, god tid til å fordype seg i skrivearbeid (bok nr. 3?) og se på utsikten.
Fredag 17. april
Det ble lite søvn natt til i dag. Det rullet kraftig, og det var nesten umulig å sove. Ingen ting kunne ligge løst i lugaren, alt ble pakket ned i skuffer. Alle skapdører og skuffer har en låseknapp så de ikke skal skli opp ved høy sjø.
De som jobbet på skipet lot seg ikke merke av rullingen. Jeg spurte kokken om han hadde sovet, og ja, dette var han vant med. Han hadde jobbet for samme rederi i ti år, og sist jul fikk han klokke i gave fra rederiet. Selv om han hadde jobbet der lenge var det ikke fordi han elsket jobben, men fordi han ikke hadde noe valg. Hjemme i Filippinene ville han tjent en tredjedel av det han tjente ombord, og ville ikke kunne ha forsørget familien. Turnusen var 8-10 måneder ombord, og 3-5 måneder hjemme. Månedene ombord jobbet han hele tiden, det er mye jobb å lage mat til 20 personer tre ganger om dagen.
Da vi hadde rundet Land's End roet sjøen seg, og vi hadde en flott dag gjennom den Engelske kanalen. Noen av gutta fra mannskapet hadde laget en hengekøye av noe gammel cargo-emballasje, noen plankebiter og et plastnett. Det funket.
Hengekøye laget av restematerialer
Kveldsstemning
Lørdag 18. april
Vi ankom Rotterdam klokka 07 om morgenen. Etter frokost fikk jeg avtalt med sjømannstransportfirmaet Drive4U at de kom og hentet meg kl.11. Det er ikke mulig for vanlige taxier eller privatbiler å kjøre inn på containerhavna, og det er lange avstander, så man kan ikke gå til fots. Sjåføren kom som avtalt, og kjørte meg til Immigration office. Alle sjøfolk som skal ha permisjon på land, må innom der og registrere seg. Dette var en travel dag, og det var ventetid. Man må bestille tid, og vente ute til man får beskjed. Det var fint vær, og jeg kom i prat med andre som sto og ventet. Sjåføren ble med inn og ga de nødvendige beskjeder, jeg leverte passet, og fikk godkjent innreise. Derfra ble jeg kjørt til togstasjonen, og min tredje tur med containerskip ble avsluttet.
Klokka er snart 07, og vi er på vei inn til Rotterdam port.
Siste tur ned leideren for denne gang
Hjemturen fra Rotterdam gikk med tog og ferge, helt problemfritt.
Blir det flere turer med containerskip? Det vet jeg ikke. Det hadde vært artig å reise til island, men foreløpig vet jeg ikke om noen containerskip som går dit. Det går passasjerbåt fra Danmark, men det er jo ikke helt det samme.
Tiden får vise.
Uansett, takk for turen, veldig fornøyd.
Anne, april 2026
