Buss og tog fra Toronto til Halifax ( 2 dager), containerskip fra Halifax.
|
Halifax - Liverpool - Hamburg.
Tid: 13.mars til ca 24. mars. Containerskip: Atlantic Sun. |
Bildet i headingen er kopiert fra en video på YouTube, filmet av Darren fra New Brunswick, Canada. Videoen viser Atlantic Sun på vei inn til Halifax i 2018. Se den knøttlille taubåten bak ..
|
|
Søndag 8.mars 2020
Jeg kom til Halifax mandag 2.mars. Den opprinnelige planen (fra november) var at jeg skulle reise fra Halifax 4.mars. Da jeg fikk billetten sto det Atlantic Sky med avreise ca. 4.mars fra Halifax. Agenten, CargoShip Voyages, var veldig klar på at ankomst- og avreisetider er omtrentlig. Det står i papirene at skipene kan bli opptil to uker forsinket. Jeg fulgte med på tidsplanen for de forskjellige båtene nesten hver dag, og så at "min" båt stadig fikk ny avreisedato. Det sto lenge 7.mars, så ble det et hopp til 11.mars, og plutselig sto det 19.mars. Auda. Skipet mitt hadde blitt liggende værfast på grunn av storm. Jeg kontaktet agenten og spurte om jeg kunne skifte skip, og det gikk heldigvis bra. Så nå er jeg i Halifax, og er klar for avreise fredag 13.mars kl. 17. Forleden dag reiste jeg ut til containerterminalen for å rekognosere. Min kunnskap om frakt av containere er lik null. Da jeg kom gikk det et godstog tvers over veien inn til containerområdet. De fleste vognene var tomme. Toget var veldig laaangt, og det gikk saaakte, så stoppet det leeenge, og så gikk det plutselig bakover igjen, sakte, stoppet, framover, - og sånn holdt det på. De løftet kanskje containere av og på ett eller annet sted der framme. Da godstoget omsider hadde passert så jeg at porten inn til det jeg trodde var terminalen var låst og ikke tilgjengelig for andre enn autorisert personell. Jeg måtte til slutt bare gi opp forsøket på å komme meg inn der. |
Slik ser ankomst- og avreiseplanen ut pr 6.mars 2020
Hit, men ikke lenger. Fairview Cove Container Terminal, Halifax.
|
Halifax, torsdag morgen 12.mars 2020
Nå fikk jeg bekreftelse fra ACL Cargo om at skipet er i rute, og at jeg skal møte opp på containerterminalen i Halifax i morgen tidlig. Etter alle nyheter om corona-viruset de siste dagene var jeg litt engstelig for at det skulle bli ytterligere forsinkelser, men heldigvis ser det ut til at alt skal gå greit nå. Dette blir spennende, jeg gleder meg!
På denne nettsiden loggføres det hvilken havner Atlantic Sun kommer til og reiser fra.
Dette er den delen av reiseruta jeg skal være med på:
Nå fikk jeg bekreftelse fra ACL Cargo om at skipet er i rute, og at jeg skal møte opp på containerterminalen i Halifax i morgen tidlig. Etter alle nyheter om corona-viruset de siste dagene var jeg litt engstelig for at det skulle bli ytterligere forsinkelser, men heldigvis ser det ut til at alt skal gå greit nå. Dette blir spennende, jeg gleder meg!
På denne nettsiden loggføres det hvilken havner Atlantic Sun kommer til og reiser fra.
Dette er den delen av reiseruta jeg skal være med på:
Halifax, tirsdag 12.mars, kveld
Nå er det mye uvisshet. Hva skjer når jeg kommer til Hamburg? Får jeg gå i land? Må jeg i karantene i Hamburg? Kan jeg ta tog hjem som planlagt, eller må jeg fly? Går det fly? Burde jeg prøve å få være med båten til Gøteborg? Må jeg være i karantene der? Burde jeg heller gå i land i Liverpool og ta fly hjem derfra? Nei, det er sannelig ikke greit å vite i disse krisetider. At jeg må i karantene når jeg kommer hjem ser jeg på som uproblematisk. Usikkerheten knytter seg til hvordan jeg skal komme meg hjem når jeg går i land, uansett hvor det blir.
Her i Halifax begynner det også å dra seg til med nyheter og frykt selv om det ikke er noen som er smittet her ennå. De var utsolgt for antibac i butikken.
Puh! Jeg tenker at det på mange måter kan bli greit å komme seg ut på havet og være avsondret fra nyheter en stund. Mannskapet videreformidler vel om utviklingen, men der slipper jeg i hvertfall å få nyheter hele tida på telefonen.
Nå er det mye uvisshet. Hva skjer når jeg kommer til Hamburg? Får jeg gå i land? Må jeg i karantene i Hamburg? Kan jeg ta tog hjem som planlagt, eller må jeg fly? Går det fly? Burde jeg prøve å få være med båten til Gøteborg? Må jeg være i karantene der? Burde jeg heller gå i land i Liverpool og ta fly hjem derfra? Nei, det er sannelig ikke greit å vite i disse krisetider. At jeg må i karantene når jeg kommer hjem ser jeg på som uproblematisk. Usikkerheten knytter seg til hvordan jeg skal komme meg hjem når jeg går i land, uansett hvor det blir.
Her i Halifax begynner det også å dra seg til med nyheter og frykt selv om det ikke er noen som er smittet her ennå. De var utsolgt for antibac i butikken.
Puh! Jeg tenker at det på mange måter kan bli greit å komme seg ut på havet og være avsondret fra nyheter en stund. Mannskapet videreformidler vel om utviklingen, men der slipper jeg i hvertfall å få nyheter hele tida på telefonen.
|
Han som satt og styrte krana som lastet containere ned inn på båten jobbet med imponerende fart og presisjon. Det er spor som containeren skal ned i. På den ene siden er sporet litt høyere, slik at containeren kan legges inntil den, og i samme øyeblikk som den treffer kan den senkes ned. Da sklir den inn i sporet som varm kniv i smør. Jeg filmet gjennom vinduet i lugaren. Det er 12 spor i hver rad, og det kan settes 2-3 containere oppå hverandre. Uansett vær står de støtt i sporet. |
Halifax containerhavn, 13.mars 2020
Nå er jeg ombord! Båten laster containere, og vi reiser herfra kl 17, lokal tid. Ble hentet i securityinngangen og kjørt ombord. Mange lange ganger og et par knøttsmå heiser, så ble vi vist våre lugarer (to andre gikk ombord her). Iflg en fra mannskapet er vi totalt 6 passasjerer. Og han sa at Antwerpen var siste havn før de returnerte. Må høre mer om det i morgen. Da blir vi vist rundt, også på brua, og der treffer vi vel kapteinen.
Forøvrig fikk jeg også vite at det ikke er noen mulighet for å komme på nett før Liverpool. Vi skal komme dit 20.mars.
Nå er jeg ombord! Båten laster containere, og vi reiser herfra kl 17, lokal tid. Ble hentet i securityinngangen og kjørt ombord. Mange lange ganger og et par knøttsmå heiser, så ble vi vist våre lugarer (to andre gikk ombord her). Iflg en fra mannskapet er vi totalt 6 passasjerer. Og han sa at Antwerpen var siste havn før de returnerte. Må høre mer om det i morgen. Da blir vi vist rundt, også på brua, og der treffer vi vel kapteinen.
Forøvrig fikk jeg også vite at det ikke er noen mulighet for å komme på nett før Liverpool. Vi skal komme dit 20.mars.
|
Atlantic Sun, dag 1, Nord-Atlanteren, 13.mars 2020
Rart å være ombord. Har sett bilder og videoer, men nå er jeg faktisk her. Selv om det står at båten går til Gøteborg, så gjør den ikke det. De laster over til en mindre båt som går til Gøteborg, selv drar de videre og så over Atlanteren igjen. Vi er 6 passasjerer ombord. To fra USA og en sveitser kom på i Baltimore, USA. En fra Danmark og en fra Tyskland kom på i Halifax samtidig med meg. Vi møttes i messa til lunsj. Faste spisetider er frokost kl. 7, lunsj kl. 12 og middag kl.17. Messa er stor. Vi passasjerer har et langbord, mannskapet småbord i andre halvdel av messa. Her er det en stor tv-skjerm med hdmi-kabel, video, spillgreier, gitar, bøker, bibel, flere store puslespill. Ved siden av lugarene er det et rom med pingpong, to treningsapparater og en diger tv-skjerm med hdmi-kabel. Det finnes et treningsrom til, der er det flere og nyere treningsapparater. Vaskemaskiner og tørketromler er det også ombord. Lugaren er stor. To senger, skrivebord, bad. Her skal jeg få jobbet med bokprosjektet mitt. I alle lugarene der det plassert en mengde vannflasker. Det er tre lugarer med vindu bakover og en stor lugar (owners cabin), sistnevnte har utsikt ut på babord side. Lugarene er på høyde med brua. Det finnes også tre lugarer en etasje lenger ned. Maks antall passasjerer er satt til 12. Dagen før jeg gikk ombord lurte jeg litt på om jeg skulle ombestemme pga smittesituasjonen med koronaviruset, men i dag er jeg glad jeg ikke gjorde det. Det må være mer utrygt å sitte tett på et fly og være innom flere flyplasser enn å være ute på det åpne hav. Så får jeg se hvordan situasjonen er når jeg går av båten, enten det blir i Liverpool eller Hamburg. Klikk på bildene for å se større versjon. |
|
|
Dag 2, Nord-Atlanteren, 14.mars 2020.
vi er nå syd for spissen av Canada/Newfoundland vi har ikke direkte linje til Grønland riktig ennå. Har vært på dekk nesten et par timer. Fantastisk vær, nesten ikke en sky, rolig hav. De andre passasjerene var også ute i finværet. Vi sto der og så på havet, bølgene, småpratet og myste mot sola. Herlig. Jeg tenkte på at mutter og fatter skulle visst at jeg var ute på havet her. De har nok reist denne veien mange ganger. Synd jeg ikke kan fortelle dem om turen. La meg ca halv elleve i går, men fikk ikke sove. Senga er knallhard med fjærer som buler opp. Lå en stund. Skiftet seng. Lå en stund. Så sto jeg opp, tok dyna fra den andre senga under meg, bygget litt oppunder puta og la meg. Det hjalp. Senga var fortsatt hard, men tross alt bedre. Bølgene litt ujevne, det blåste kraftig, så det var noen skikkelig krappe sjøer innimellom. Virka som det bølga fra alle kanter. Ikke noe å være redd for, men det var litt vanskelig å finne den rette stillingen. Men det ordna seg etter hvert. Etter lunsj fikk vi demonstrasjon av hvordan man tar på seg redningsdressen. Den er av neopren, og vanskelig å få på seg. Vi skal møtes til øvelse kl. 15.30, da går alarmen og vi skal komme med dresser, hjelm og svømmevest. Jeg prøvde redningsdressen nå, nesten umulig å få på seg. Øvelse kl. 15.30: Alle på dekk, inklusiv mannskapet. På med redningsvesten, det var litt klønete faktisk. Hjelm. Vi trengte ikke ta på oss redningsdressen likevel, heldigvis, men to av mannskapet måtte. Lederen tok tiden. Det var ikke lett for dem heller, så om noen får på seg den i en krisesituasjon er det godt gjort. Etterpå gikk alle i livbåten, det var frivillig for oss passasjerer, men alle gjorde det. Det var litt skummelt. En lukket båt med plass til max 47, den henger på skrå ned fra skipet, så det var ikke bare bare å komme seg nedi. I en virkelig situasjon lukkes døra, og båten slippes ned (det er mange meter ned!). Ble litt skummelt da han startet motoren på livbåten. Men greit å ha vært med på det. Vi var også en snartur på brua i dag, men bare for å levere signerte papirer på at vi ikke har viruset (eller ikke har noen symptomer på det). Vi spurte om han hadde noen nyheter fra Europa, men han visste tydeligvis ikke mer enn oss. Han skal sjekke mandag. |
morgenstemning
redningsøvelse
kveldsstemning
|
|
Dag 3, Nord-Atlanteren, 15.mars 2020.
Stjernehimmelen i går kveld var utrolig. Her er det ikke noe lysforurensning, så det var et fantastisk syn. Jeg var fristet til å gå opp på øvre dekk, men siden det var stappmørkt ute tok jeg ikke sjansen. Slo heller av lysene i lugaren og så ut og opp. En kjempesterk stjerne rett bak båten, jeg trodde den var polarstjernen, selv om det ble feil vinkel (den står vel i nord?), men iflg sveitseren var det Venus. Ingen nyheter om viruset i dag. Greit nok. Vet ikke om de får noen nyhetsoppdateringer her på båten, virker ikke som de gjør det. Jeg tok en tur rundt ute etter frokost. Deilig med luft. Jeg så faktisk to-tre måkefugler! Tenk at de er så langt til havs. Tok bilder, men de var jo evig langt unna. Lettskyet, ikke kaldt, oppholdsvær, ikke noen kraftige bølger, jevne rolige dønninger. Det ble ikke noe jobbing med bokprosjektet før lunsj. Trøtt. Begynte å høre på den første av Jon Michelet-bøkene som jeg har med som lydbok. Hørte også på musikk. Rart å sitte og se ut på havet og høre musikk jeg har hørt i helt andre sammenhenger tidligere. Fikk litt hjemlengsel da faktisk. Måtte sjekke tidsplanen for båten for å se når vi skal være i Liverpool. Det er etter planen 20.mars, altså om fem dager. Etter lunsj var vi på brua. Artig å se alt de har av instrumenter og bli forklart hva som er hva. Nå skjønner jeg hvorfor de ikke trenger å være så mange der om gangen. Han som har vakt setter opp sikkerhetssoner, rute og masse annet rart som jeg ikke skjønte så mye av, og så piper det hvis skipet går ut av ruta, eller andre skip nærmer seg. Sikkerhetssonen er veldig langt unna. Radaren måler 48 miles avgårde, så andre skip kommer inn på radaren tidlig. Vi er nå sør for Grønland, temmelig langt unna da, men i linje ned nesten fra spissen av Grønland. Fikk GPS-en på mobilen til å funke når jeg var på dekk, får ikke signal inne. |
brua
|
|
Dag 4, Nord-Atlanteren, 16.mars 2020.
Lange og store og langsomme dønninger i dag. Rullet fra side til side i natt, sakte. Forsøker å veksle mellom å jobbe med prosjektet, og høre på musikk i hodetelefon. To kapitler, en sang. Det har funka, nå bevilger jeg meg en strekk på senga med kapittel 3 av den første Micheletboka på øret. En kadett skal mønstre av i Liverpool, men de får ikke lov å ta inn nytt mannskap på grunn av smittefare. De tar heller ikke ombord nye passasjerer nå. Hvor lenge det varer vet ingen. Kadetten hadde vært ombord i 6 (?) måneder. Neste steg på karrierestigen for ham er 3rd officer. Jeg lurer på hvor lenge de kan seilie uten å skifte mannskap. Det blir mye stillesitting her, så jeg får behov for å røre på meg. Takk til Jarle Bernhoft for bra dansemusikk, han og jeg har stadig sessions på lugaren her. Det regner skikkelig ute, så noen tur på dekk ble det ikke i dag. Vi skal stille klokke en time i natt. Tre netter på rad nå, så i morgen er vi på UTC. Vet ikke hvorfor vi tar alle tre på tre dager, men det er sånn kapteinen vil ha det, så da blir det sånn. Fra i morgen er vi dermed bare en time forskjellig fra hjemme. Ikke at det har noe å si, vi har jo ikke kontakt med noen uansett. Når vi passerer tidssonene så langsomt slipper vi å bli plaget av jet-lag når vi kommer hjem :-) |
Mens værballongen fylles med gass blir den holdt nede av et nett. En sender festes til ballongen, og sender tilbake informasjon (høyde, temperatur, vind, fuktighet osv) helt til den kommer så høyt at den sprekker. De sender opp værballonger tre ganger daglig.
|
|
Dag 5, Nord-Atlanteren, 17.mars 2020.
I natt sov jeg hele natta gjennom. La på et tjukt pledd under dyna jeg ligger på for å gjøre senga mer behagelig, det var lurt. La meg med Edvard Hoem-bok på øret, men tror jeg sovna flere ganger underveis. Etter frokost var det ut og "gå tur", det vil si gå ut og få litt luft. Vi kan gå en del ute, men det er ikke sånn at vi kan gå rundt hele båten (den er nesten 300 meter lang). Det meste av båten er containerområder. Mye skyer i dag, noen regnskyer i nord, men ser lysere ut rett øst, dvs i den retningen vi går. Deilig å stå ved rekka og bare se på havet og horisonten. Ingen nyheter i dag heller. Lykkelig uvitende. Nei, det var vel feil uttrykk. Vi er egentlig ganske usikre på hva som skjer der ute. Etter lunsj fikk vi omvisning nede i motorrommene. Artig. Digre maskiner. Masse greier å følge med på, de kan i praksis se alt på instrumentene fra brua. Forklaringer først, deretter propper i ørene da vi gikk ned, høyt støynivå ja. Støyen var sikkert enda verre den gang fattern var maskinsjef på oljetanker på 50-tallet. Jeg gikk opp for å se på værballongen, men det blåste så jeg holdt på å blåse ned av trinnene på vei opp. Blir nok litt "humpete" i natt tror jeg. |
|
|
Dag 6, Nord-Atlanteren, 18.mars 2020.
Har vært en del sjø i natt, men jeg har sovet. Våkna litt før klokka seks. Blir nok ganske godt å legge seg i en seng som ikke gynger når jeg kommer hjem. Kan ikke klage på maten her. Lunsjen er alltid suppe pluss en varmrett. Middagen er en varmrett pluss en dessert. Har spist blekksprut to ganger, den første gangen var det som gummi, det var tentaklene (?), andre gangen helt mørt (toppen). Kylling har vi også hatt to ganger, første gangen en kvart kylling, andre gang kyllingfilet. Ellers en del kjøtt. Sveitseren er vegetarianer og jeg syns litt synd på ham. Det blir mye potetervpå ham. Vi tror alle at vi nærmer oss Irland i morgen og at vi da får mobilsignal. Var på dekk for å se ballongslipp, det blåste så innmari at jeg nesten ikke fikk opp døra. Den første ballongen rev seg løs før han fikk bundet den opp. Ned og hente ny, den fikk han pumpet opp, satt på den registreringsdingsen, men i det han slapp den løsnet registreringspåhenget. Ned og hente ny ballong. Vet ikke om tredje forsøk gikk bra, for da hadde jeg gått ned igjen, det var temmelig kaldt i den kraftige vinden. Og nå er vi SÅ spent på om vi får mobilsignal i morgen. Amerikaneren fikk et ørlite snev av signal i dag, men ikke nok til å bruke det til noe. I morgen utpå dagen regner jeg med at vi kan se Irland, og da håper jeg vi får mobilsignal. Krysser fingre! |
Det er alltid behov for å reparere. Vinden blåser i stykker presenningene.
|
|
Dag 7, Nord-Atlanteren, 19.mars 2020.
Over lugarene våre er det et dekk som ser ut som et helikopterdekk. Dekket er grønt, med en diger gul runding. Det står malt med digre bokstaver "winch only" (eller noe sånt), altså at de ikke kan lande der, så det er vel beregnet for å heise opp folk derfra i en nødsituasjon. Der oppe er det også to radarer. Værballongene blir sendt opp fra det jeg kaller helikopterdekket. Den delen er skjermet med en diger "vegg", enten for å skjerme i en nødsituasjon, eller for å skjerme for strålingen fra radarene. De slår av den ene radaren når han er ute med værballongen, for sikkerhets skyld. Ved lunsjtider nærmet vi oss kysten av Irland, og fikk signal på mobilen, hurra! Da var vi alle opptatt av å finne ut av situasjonen, og hvilke valg vi hadde for videre reise. Situasjonen er veldig vanskelig over hele Europa nå. Via Hamburg kommer jeg kanskje ikke hjem, så jeg tar ikke sjansen på det. Jeg fikk ringt hjem og Kari hadde kjøpt flybillett til meg fra Manchester. Så viste det seg at flyet ble kansellert. Hun forsøkte å få byttet den kansellerte billetten på Norwegianflyet til klokka 18 i morgen. Så viste det seg at det også ble kansellert. Nå har jeg billett med Norwegian fra Gatwick lørdag morgen kl. 9.25. Forsøkte å bestille hotell, men så mistet jeg nettet. Har vært overalt på skipet, men signalet er borte. De andre mistet det også. Så da tar jeg sikte på å ha nett i morgen, og må bare krysse fingre for å få et hotellrom. De andre passasjerene har også vært hektisk opptatt av å finne ut muligheter for å komme seg av og hjem. Amerikanerne skulle egentlig til Italia, men det blir det jo ikke noe av, så de spurte kapteinen om å få være med båten videre og tilbake til USA. Han sjekket, og de fikk ja. Så det blir mye båt for dem. Jeg går av i Liverpool, sveitseren i Hamburg, og dansken og tyskeren i Antwerpen. Vi har sett flere fiskebåter i dag. De blir små på det store havet. Vi så flere havsuler også. Flotte fugler. Får nok sove godt i natt, ikke noe rulling når vi seiler mellom England og Irland. 
Kysten av Irland.
|
Havsule
|
|
Dag 8, Liverpool, 20.mars 2020.
Innseilingen til Liverpool var spennende. Vi passasjerer sto i vinden på dekk og fulgte med. Markeringer på begge sider med røde og grønne bøyer. Lenger inn så vi containerkranene. Først inn en smal lei, for så å bli dyttet og dratt av taubåtene inn i en utrolig smal "sjakt" der det ikke var store klaringen på noen av sidene. Etter "sjakta" breiet det seg litt ut, og så gikk vi rett mot de blå kranene som var vårt anløpssted. De to små taubåtene jobbet iherdig for å hjelpe skipet å få sida inn mot kaia, dyttet og dro. Det tok en del timer fra vi lå til kai til jeg kunne gå i land. Hadde jo ikke dårlig tid, så det var ikke noe problem. Jeg ble fulgt ned og i land utpå formiddagen. Nede sto en kar med minibuss og ventet, tror han var fra sjømannsservice eller sjømannskirka. Veldig hyggelig fyr, slik de fleste engelskmenn jeg har møtt er. Han kjørte meg til togstasjonen, og jeg skjønte da at det ikke var Liverpools sentrale stasjon, vi var nok langt fra sentrum. Kortversjon av turen videre: Tog fra lokalstasjonen Waterloo til Moorfields, deretter et nytt lokaltog fra Moorfield til Lime Street Station. T-bane derfra, stappfullt, til Victoria Station sentralt i London. Tog fra Victoria Station til Gatwick. Hotell en natt. Fly hjem lørdag morgen. Nå hjemmekarantene to uker. Hva jeg lurte mest på før turen? Maten. Lugaren. Passasjerene. Blir jeg sjøsyk? Jeg hadde ikke trengt å lure på noe av dette. Maten var god, ikke noe problem for meg selv om jeg har noen intoleranser. Lugaren var stor og fin, selv om senga ikke var noe å skryte av. De øvrige passasjerene kan man være mye eller lite sammen med, det er opptil en selv. Jeg hadde jo skriveprosjektet mitt å jobbe med, og sosialiserte etter lyst og behov. Sjøsyke var det ingen som var. Det rulla, ja, men i en så stor båt tror jeg det skal utrolig mye til før man virkelig gynger skikkelig. Det var merkbart når jeg lå i senga og rulla fra side til side, så det gikk nok ut over søvnkvaliteten. Men da kan man jo ta seg en liten lur når det ruller litt mindre :-) |
|
Sluttkommentar:
Jeg reiser gjerne med skip over havet igjen en annen gang, men da i en tid da jeg hvor jeg slipper å måtte engste meg for smittesituasjonen i verden utenfor. Det tok litt mye fokus på denne turen.
Jeg brukte mye av tiden på et skriveprosjekt. Jeg tror det er lurt å ha et prosjekt å jobbe med underveis. Det er grenser for hvor mange filmer man orker å se, hvor mange puslespill man vil legge, eller hvor mange bøker man vil lese. Noe mer aktivt er bra. Og så må man ha med musikk så man kan ha seg en liten dansestund og få ristet opp kroppen litt.
Jeg reiser gjerne med skip over havet igjen en annen gang, men da i en tid da jeg hvor jeg slipper å måtte engste meg for smittesituasjonen i verden utenfor. Det tok litt mye fokus på denne turen.
Jeg brukte mye av tiden på et skriveprosjekt. Jeg tror det er lurt å ha et prosjekt å jobbe med underveis. Det er grenser for hvor mange filmer man orker å se, hvor mange puslespill man vil legge, eller hvor mange bøker man vil lese. Noe mer aktivt er bra. Og så må man ha med musikk så man kan ha seg en liten dansestund og få ristet opp kroppen litt.
Reiserute: Halifax - Liverpool. Tid: 13.mars til 20. mars. Containerskip: Atlantic Sun.
Etter Covid-19 i 2020 sluttet containerskipene å ta med passasjerer over Atlanteren. Det er uvisst om de vil ta opp igjen tilbudet. Pr våren 2024 er det ikke noe som tyder på det. Men vi kan leve i håpet! :-)
