Inverness - Edinburgh - Peterborough - Osnabrück - Hamburg - Oslo - april 2018
Inverness - Peterborough
Etter å ha vært en uke på fotoworkshop på Isle of Skye (indre Hebridene) var det tid for å tenke på hjemreisen. Min opprinnelige plan var å reise fra Inverness til Edinburgh via Aberdeen. En jeg traff på toget oppover sa at det var veldig fint å reise langs østkysten der ned til Edinurgh. Når man har interrailbillett kan man forandre planer når man vil, en stor fordel når noe uforutsett skjer.
Da jeg sto på togstasjonen i Inverness så jeg at det sto buss for tog på store deler av strekningen til Aberdeen. Dette var på en søndag, og jeg har jo lært nå at det ofte er reparasjonsarbeid på skinnene i helgene, så det var forsåvidt ikke så stor overraskelse. Men buss er ikke mitt favorittframkomstmiddel, så jeg ombestemte meg og gikk på toget direkte fra Inverness til Edinburgh. Dermed var jeg i gang tidligere enn planlagt, og bestemte meg for å reise lenger enn planlagt på denne første retur-reisedagen. På workshopen på Isle of Skye ble det lite søvn (opp kl. 04.30 hver morgen), så jeg må innrømme at det var temmelig mye av utsikten på vei til Edinburgh jeg ikke fikk med meg, jeg slumresov det meste av tiden.
Etter å ha vært en uke på fotoworkshop på Isle of Skye (indre Hebridene) var det tid for å tenke på hjemreisen. Min opprinnelige plan var å reise fra Inverness til Edinburgh via Aberdeen. En jeg traff på toget oppover sa at det var veldig fint å reise langs østkysten der ned til Edinurgh. Når man har interrailbillett kan man forandre planer når man vil, en stor fordel når noe uforutsett skjer.
Da jeg sto på togstasjonen i Inverness så jeg at det sto buss for tog på store deler av strekningen til Aberdeen. Dette var på en søndag, og jeg har jo lært nå at det ofte er reparasjonsarbeid på skinnene i helgene, så det var forsåvidt ikke så stor overraskelse. Men buss er ikke mitt favorittframkomstmiddel, så jeg ombestemte meg og gikk på toget direkte fra Inverness til Edinburgh. Dermed var jeg i gang tidligere enn planlagt, og bestemte meg for å reise lenger enn planlagt på denne første retur-reisedagen. På workshopen på Isle of Skye ble det lite søvn (opp kl. 04.30 hver morgen), så jeg må innrømme at det var temmelig mye av utsikten på vei til Edinburgh jeg ikke fikk med meg, jeg slumresov det meste av tiden.
Etter et lite turistbilde i Edinburgh, gikk jeg over på et tog fra Virgin trains, de er nyere og mer romslige enn togene fra Scot Rail. Det går tog fra Edinburgh til London tre ganger i time, og de er stort sett fulle (togene altså). En meldong på skjermen om forsinkelse gjorde at jeg sørget for å være veldig obs på medlinger for å komme meg tidlig på toget når de annonserte hvilket spor toget gikk fra. Det er mange spor og flere etasjer på togstasjonen, og de som var avhengig av heis ble stående i kø. Søndag ettermiddag og mange som skulle reise, de fleste hadde reservert plass, men på grunn av et tidligere forsinket/kansellert tog var det ganske kaotisk. Det er veldig tydelig merket hva som er reservert, en stor lapp er festet på toppen av setet. Såvidt jeg har observert er det som regel en plass eller tre forrest eller bakerst i hver vogn, så jeg klarte fort å finne en plass forrest i en vogn. Jeg hadde satt fra meg min lille (men steintunge) koffert på en plass beregnet for de svære koffertene så en ung fyr tok resolutt og la kofferten min på hylla.Grunnen til at jeg ikke hadde gjort det selv, var jo at den var så tung, full av masse fotostæsj.
Konduktøren på toget var en ung fyr, han så ut som en alvorlig student, men man skal ikke skue hunden på hårene, han var nemlig veldig tørrvittig og hadde kommentarer til mange av stasjonene han annoserte. Jeg vet ikke om jeg klarer å gjengi ham riktig, men da vi nærmet oss stasjonen Grantham sa han at det var her han hadde hatt sin første jobb, "I sold helium balloons, a job that was difficult to hold down". Et annet eksempel: "I got sacked from my job in the calendar office in Grantham when I took some days off".
Jeg gikk av toget i Peterborough, en liten by med rundt 200.000 innbyggere, en times togtid nord for London. Før jeg reiste fra Oslo hadde jeg googlet litt på om min gamle favoritt bluesdama Maggie Bell fra Skottland skulle ha noen konserter, og det skulle hun! I Peterborough. Ved å ta en ventedag i denne lille byen ville jeg få med meg denne konserten.
Konduktøren på toget var en ung fyr, han så ut som en alvorlig student, men man skal ikke skue hunden på hårene, han var nemlig veldig tørrvittig og hadde kommentarer til mange av stasjonene han annoserte. Jeg vet ikke om jeg klarer å gjengi ham riktig, men da vi nærmet oss stasjonen Grantham sa han at det var her han hadde hatt sin første jobb, "I sold helium balloons, a job that was difficult to hold down". Et annet eksempel: "I got sacked from my job in the calendar office in Grantham when I took some days off".
Jeg gikk av toget i Peterborough, en liten by med rundt 200.000 innbyggere, en times togtid nord for London. Før jeg reiste fra Oslo hadde jeg googlet litt på om min gamle favoritt bluesdama Maggie Bell fra Skottland skulle ha noen konserter, og det skulle hun! I Peterborough. Ved å ta en ventedag i denne lille byen ville jeg få med meg denne konserten.
Ventedagen brukte jeg til å få med meg en konsert i kirka (en russisk pianist som hamret Grieg, ikke helt i min smak), en flott evensong i den svære katedralen, og god kaffe på Caffeé Nero (engelsk kjede). Det var mye historie i Peterborough, Mary Queeon of Scotland ble begravet der (men senere flyttet til Westminser), det var Henry VIII som kastet ut munkene som holdt til her og startet byggingen av katedralen (det tok 120 år). Etter sakral evensong i gikk jeg til Maggie Bell-konserten. Artig å se og høre gamle stjerner.
Peterborough - Ipswich - Colchester
Jeg er ikke modig nok til å ta toget under havet for å komme over til Holland eller Frankrike, så det blir vanlig ferge for meg. På grunn av togstreik i Frankrike var ikke ferge fra Dover til Calais noe alternativ, det er en kort og fin tur på ca halvannen time. Det måtte bli fra Harwich og til Hook of Holland. Alle togforslag jeg fikk opp var tog via London Charing Cross, en veldig omvei, pluss at jeg da hadde måttet finne veien fra Charing Cross til en annen togstasjon i London for å komme til Harwich. Jeg sjekket kartet og fant at byen nærmest Harwich var Ipswich, så da lette jeg etter et tog dit, fortrinnsvis noe som kunne kombineres med et annet tog slik at jeg rakk ferga klokka 9 om morgenen. Det var lettere sagt enn gjort, så det endte med at jeg valgte å reise via Ipswich til Colchester, og så overnatte der. Derfra var det kun en kort togtur til fergeterminalen.
Togturen var kort, men veldig fin. Mange bittesmå innsjøer, grønne åkre, flatt landskap. Rett før Ely stasjon lå det mange kanalbåter, kanskje jeg skulle gått av og fått meg en liten kanaltur? Jeg vet ikke om disse var til utleie, det var ingen skrikende plakater der. En togstasjon het Bury St. Edmunds, jeg lurte på om de hadde begravet St. Edmund der, men hr. Google skrev at bury egentlig er borough, så da.
Colchester har to togstasjoner: Colchester og Colchester Town. Jeg kom til Colchester og trodde jeg skulle bytte tog der til Colchester Town, jeg hadde nemlig bestilt overnatting på et lite hotell som lå nærmest stasjonen, - men hvilken av dem? Etter å ha satt meg på toget til Colchester Town ombestemte jeg meg, og gikk av igjen. Det var lurt. De to stasjonene er ikke langt fra hverandre, men jeg skjønte aldir helt hvor den andre var, og visstnok lå hotellet mitt midt mellom. Jeg kom dit på formiddagen, det var sommervarme denne aprildagen, og etter å ha satt fra meg sakene på hotellet vandret jeg nedover mot sentrum. For å si det kort: Colchester er en liten perle av en by. Her er det også masse historie, og for en turist er det bare å se ned en gang i blant, det er nemlig støpt ned plaketter i fortauene, plaketter som forteller litt om det stedet du er akkurat nå. Om North Bridge står det: "North Bridge is first recorded in 1189. It is likely that the Romens crossed the river at this location a thousand years earlier." I the Town Hall satt dronning Victoria i marmor. Det er også en diger festning i byen, Colchester Castle, den er omkranset av en fantastisk park, veldig stor og flott. Trengte man en hvil var det bare å sette seg ned på en benk, og hvis jeg trykket på en knapp startet jeg opplesing av historie om parken fra en høyttaler i ryggen på benken.
Jeg er ikke modig nok til å ta toget under havet for å komme over til Holland eller Frankrike, så det blir vanlig ferge for meg. På grunn av togstreik i Frankrike var ikke ferge fra Dover til Calais noe alternativ, det er en kort og fin tur på ca halvannen time. Det måtte bli fra Harwich og til Hook of Holland. Alle togforslag jeg fikk opp var tog via London Charing Cross, en veldig omvei, pluss at jeg da hadde måttet finne veien fra Charing Cross til en annen togstasjon i London for å komme til Harwich. Jeg sjekket kartet og fant at byen nærmest Harwich var Ipswich, så da lette jeg etter et tog dit, fortrinnsvis noe som kunne kombineres med et annet tog slik at jeg rakk ferga klokka 9 om morgenen. Det var lettere sagt enn gjort, så det endte med at jeg valgte å reise via Ipswich til Colchester, og så overnatte der. Derfra var det kun en kort togtur til fergeterminalen.
Togturen var kort, men veldig fin. Mange bittesmå innsjøer, grønne åkre, flatt landskap. Rett før Ely stasjon lå det mange kanalbåter, kanskje jeg skulle gått av og fått meg en liten kanaltur? Jeg vet ikke om disse var til utleie, det var ingen skrikende plakater der. En togstasjon het Bury St. Edmunds, jeg lurte på om de hadde begravet St. Edmund der, men hr. Google skrev at bury egentlig er borough, så da.
Colchester har to togstasjoner: Colchester og Colchester Town. Jeg kom til Colchester og trodde jeg skulle bytte tog der til Colchester Town, jeg hadde nemlig bestilt overnatting på et lite hotell som lå nærmest stasjonen, - men hvilken av dem? Etter å ha satt meg på toget til Colchester Town ombestemte jeg meg, og gikk av igjen. Det var lurt. De to stasjonene er ikke langt fra hverandre, men jeg skjønte aldir helt hvor den andre var, og visstnok lå hotellet mitt midt mellom. Jeg kom dit på formiddagen, det var sommervarme denne aprildagen, og etter å ha satt fra meg sakene på hotellet vandret jeg nedover mot sentrum. For å si det kort: Colchester er en liten perle av en by. Her er det også masse historie, og for en turist er det bare å se ned en gang i blant, det er nemlig støpt ned plaketter i fortauene, plaketter som forteller litt om det stedet du er akkurat nå. Om North Bridge står det: "North Bridge is first recorded in 1189. It is likely that the Romens crossed the river at this location a thousand years earlier." I the Town Hall satt dronning Victoria i marmor. Det er også en diger festning i byen, Colchester Castle, den er omkranset av en fantastisk park, veldig stor og flott. Trengte man en hvil var det bare å sette seg ned på en benk, og hvis jeg trykket på en knapp startet jeg opplesing av historie om parken fra en høyttaler i ryggen på benken.
Colchester - Harwich - Hook of Holland - Rotterdam - Hengelo - Osnabrück
Da jeg sto på togstasjonen i Colchester så enormt mange mennesker på motsatt perrong. Klokka var åtte på morgenen, og folk skulle på jobb i London. Med en gang det toget gikk, ble perrongen fylt opp igjen og neste tog kom rett etter. Så det er mange som bor i Colchester og jobber i London, det var helt tydelig.
Da jeg sto på togstasjonen i Colchester så enormt mange mennesker på motsatt perrong. Klokka var åtte på morgenen, og folk skulle på jobb i London. Med en gang det toget gikk, ble perrongen fylt opp igjen og neste tog kom rett etter. Så det er mange som bor i Colchester og jobber i London, det var helt tydelig.
Jeg tok toget til Harwich International, det er togstasjonen der ferga går fra. Terminalen er på perrongen, så det er bare å gå rett inn med fergebilletten klar. Passkontroll, billettkontroll, securitysjekk. Veldig få passasjerer, tror kanskje det var like mange ansatte som passasjerer. På vei over til England syntes jeg denne fergeturen var utrolig lang og kjedelig (6,5 t). Denne gangen var det ikke slik. Jeg valgte å spise en sen lunsj/tidlig middag i båtens restaurant. Kafeteriaopplevelsen fra sist gang var ikke noe å skryte av, men restauranten skal jeg gjerne skryte av. Veldig god mat. Servitøren sa jeg bare kunne bli sittende til ferga var framme, så jeg hadde en kjempefin plass med fin utstikt, internett, telefonlading og alt jeg trengte. Siden jeg hadde glemt å stille klokka var vi framme en time tidligere enn jeg hadde ventet. Jeg var optimistisk med tanke på tog og togstrekninger, og bestilte overnatting i Osnabrück mens jeg satt på ferga. Jeg hadde nemlig oppdaget at jeg bare hadde to dager igjen på interrailbilletten min, så det var om å gjøre å komme lengst mulig før jeg måtte kjøpe vanlige billetter. Planen var derfor Osnabrück denne dagen, og dagen etter helt til Gøteborg.
Båten var framme i Hook of Holland kvart over fem på ettermiddagen. Derfra var det buss til Schiedam og lokaltog til Rotterdam. Bussen til Schiedam var stappfull, det var enormt varmt, og midt i ettermiddagstrafikken. Så det toget jeg hadde siktet meg inn mot var det ikke mulig å rekke. Men det går alltid et tog! Fra Rotterdam tok jeg et tog som skulle gå helt til Osnabrück og være framme i titiden på kvelden. Da vi kom til Hengelo fikk vi beskjed om at toget ikke gikk lenger. Noen snakket om en buss, men det var ingen informasjon på stasjonen. Ikke en eneste person som hadde noe med togene å gjøre. Jeg spurte en fyr på en Kebabsjappe om han visste hvor jeg kunne få noe informasjon og da han hørte at jeg skulle til Tyskland pekte han ut og sa at det gikk buss der ute. Der sto det flere folk, ingen visste noe, men de trodde det var her bussen til Bad Bentheim skulle komme, og så skulle vi få tog videre derfra. Vi ventet og ventet. Ingen ting skjedde. En utålmodig fyr foreslo taxi og flere var med på den idéen. En gikk for å finne taxi, og da han kom tilbake og hadde prutet seg fram til en ok pris, kom bussen. Vi rakk selvfølgelig ikke det toget vi skulle, men det kom et annet da vi var framme i Bad Bentheim. Rett etterpå kom konduktøren og beklaget at vi måtte bytte tog, for dette toget skulle ikke lenger. Sukk! Jeg hadde kommet i prat med en ung fyr som hadde studert i Norge, han la ut om sin bacheloroppgave. Det ble heldigvis ikke så lenge å vente på stasjonen (husker ikke hvor det var), og vi kom omsider fram til Osnabrück. Heldigvis hadde ikke hotellet kansellert mitt opphold selv om jeg kom dit over midnatt.
Neste morgen fra Osnabrück, - forsinkelser, kansellerte tog, - ikke helt som planlagt. Men jeg kom meg omsider av gårde på toget mot Hamburg. I Hamburg var det togbytte for å komme videre til København, og derfra med tog/ferge til Gøteborg. Men dette var ikke dagen. På tavla i Hamburg sto det at det var buss hele veien til Køben. Jeg skal innrømme at jeg var ganske sliten fra den lange reisedagen til Osnabrück og skjønte at det ikke var mulig for meg å komme til Gøteborg denne dagen, hvis jeg var heldig skulle det gå greit med bussen til København. Dette var siste dag av min interrailbillett, og fra i morgen måtte jeg betale for billetten. Alle som har kjøpt billett samme dag som man skal reise vet at det er dyrt. I et anfall av manglende impulskontroll tok jeg opp min smarte telefon, sjekket fly til Oslo, skiftet perrong, gikk på et tog til flyplassen. Jeg er ikke vant med å reise med fly så jeg visste ikke engang hvor lang tid i forveien man måtte møte opp. Da jeg kom fram fikk jeg beskjed om at det var for seint, men en annen i skranken mente det ville gå bra. Alle forviklinger som kunne oppstå oppsto, jeg fikk utrolig nok (men en hvit løgn her og der) en billett, fikk trøbbel i security men fikk passerer likevel, og løp som en gal til utgangen, som selvsagt var evig langt unna. Det var sommervarmt, jeg hadde mye klær, var stressa, og fikk en lang løpetur. Da jeg som sistemann kom meg på flyet begynte jeg å lure på om jeg hadde fått solstikk. Her satt jeg på et fly! Beskjemmet tenkte jeg at dette vil jeg ikke fortelle til noen. Men nå har jeg gjort det likevel....
Til tross for denne litt kaotiske slutten må jeg si at dette har vært en fantastisk tur. Jeg mener fortsatt at interrail er et fantastisk tilbud. Men jeg har lært at det er lurt å ikke lage seg for lange strekk, da blir forsinkelser kritisk. Med kortere strekk kan forsinkelser og endringer medføre spennende overraskelser i form av stopp på andre steder enn planlagt. Med smart-telefon kan man bestille overnatting når man nærmer seg et sted som ser ok ut. Og i helgene er det mye jobbing på linjene, og buss for tog. Og så er det jo ganske lurt å holde orden på antall dager man har igjen på billetten...
Til tross for denne litt kaotiske slutten må jeg si at dette har vært en fantastisk tur. Jeg mener fortsatt at interrail er et fantastisk tilbud. Men jeg har lært at det er lurt å ikke lage seg for lange strekk, da blir forsinkelser kritisk. Med kortere strekk kan forsinkelser og endringer medføre spennende overraskelser i form av stopp på andre steder enn planlagt. Med smart-telefon kan man bestille overnatting når man nærmer seg et sted som ser ok ut. Og i helgene er det mye jobbing på linjene, og buss for tog. Og så er det jo ganske lurt å holde orden på antall dager man har igjen på billetten...