Boston

Å reise med tog er som balsam for sjelen, - i hvert fall for meg. I stedet for en stressende securitysjekk på en flyplass, der jeg nesten alltid har med noe jeg ikke skulle hatt (saks, kniv, hårshampo osv), og det selvsagt piper i den greia man må gå gjennom... skrekk og gru, og etterpå skal man sitte i en stålkonstruksjon høyt oppe i lufta. Nei, TOG, det er framkomstmiddelet for meg. Stasjonen er nesten alltid i sentrum, bare å rusle inn og sette seg, og bli båret gjennom landskapet. Se, tenke, slumre, lese, spise. Vel, vi tok som du skjønner tog fra New York til Boston. En deilig tur, ca 4,5 timer. Gode seter, god plass. Amtrak.

I Boston ble vi møtt av våre gode venner, og nå bor vi privat her i noen dager. Litt utenfor sentrum, tar trikken når vi skal på byen. Det er mange studiesteder med høy kred her, blant annet MIT (Massachusetts Institute of Technology) og Berklee College of Music. Mange dyktige musikanter på gatehjørnene, mye jazz. 

I går var vi innom et rart sted, vi var litt usikre på hva det var, trodde det kanskje hadde noe med scientologene å gjøre, men det viste seg å være feil. Det het Christian Science, og jeg vet ikke helt hva det var, men fikk med meg at det ikke akkurat var min greie, bevegelsen var grunnlagt av Mary Baker Eddy i 1875. Vi fikk en omvisning i The Mapparium og gikk inn i en diiger globus, den var laget i 1935, og mange av landene eksisterer ikke lenger, eller har skiftet navn. Ganske artig opplevelse.

En annen artig opplevelse var at jeg fant de rare skoene jeg har lett etter. Så dem i en reklame på youtube, lette etter dem i New York, og snublet over dem i Boston. Og det var den eneste butikken i hele USA som var en flagship-store for disse skoene. Furoshiki heter det. Ta en google, så ser du.

I dag tilbragte jeg en del av dagen i biblioteket, Kari var på guidet tour der. En stor fløy var ny i fjor,  utrolig lyst og luftig og fint. Massevis av leseplasser, studieplasser, skjermer, og tre kafeer, den ene med ordentlig kaffemaskin. De laget radioprogram derfra da jeg var der (tror de gjorde det hver morgen), aktuelle problemstillinger (som dagsnytt 18 kanskje?), og vi som satt der kunne følge med på skjermer (mulig det var tvprogram). Det er Boston Globe som står bak, de kaller det cafe-within-a-television/radio-studio-within-a-library.
Jeg tilbragte tiden i researchavdelingen, spolte meg gjennom gamle aviser og adresseregistere fra New York for å finne spor etter oldefar. Fikk et fint avbrudd med en heftig konsert under åpen himmel, mellom den nye og gamle delen av biblioteket. Fire saxofonister som spilte kammermusikk, alt fra samtidsmusikk til jazz, spilt av sopran-, alt- tenor- og bass-saxofon. Akkompagnert av energisk fuglekvitter fra spurvene som håpet på smuler fra kaker og annet godt.
​Life is good.