Boston - Portland (Maine) - Halifax (Nova Scotia)

Siste helg i Boston fikk vi med oss Isabella Stewart Gardner-museet og Emily Dickinsons hus i Amherst.
Isabella Stewart-Gardner var en rik dame som valgte å samle kunst og lage et museum, det ble åpnet i 1903 (se bilde). I 1991 ble 13 av de mest kjente maleriene stjålet (Rembrandt, Renoir mfl). Tyvene kledde seg ut som politi, overfalt vaktene, og skar bildene ut av rammene. Bildene har ennå ikke kommet til rette, til tross for utlovet dusør på 5 mill dollar.
Emily Dickinsons hus ligger et par timers kjøretur fra Boston. Det er iogså mulig å ta toget fra Boston til Northampton, og taxi derfra. Huset er lite, og ikke alle rom er tilgjengelige, men omviseren var kunnskapsrik og veldig god på å formidle, så vi var kjempefornøyd. Etterpå tok vi en tur til Northampton (greit å ha venner med bil!), og det var morsomt å registrere at fotgjengerfeltene var malt i regnbuefargene (se bilde). En froskeskulptur vakte min nysgjerrighet (se bilde).
 
Mandag morgen var vi tidlig oppe for å ta toget til Portland, Maine. Fin togtur, bare 3 timer, mye skog. Togstasjonen i Portland var faktisk ikke i sentrum, slik den som oftest er, så vi tok en taxi derfra til fergeleiet, sjåføren var opprinnelig fra Sudan, og hadde flere brødre i Oslo. Ferga, the Cat (en katamaran), tok 6 timer over til Yarmouth, Nova Scotia. Veldig behagelig fergetur, advarslene dagen før om høy sjø var sterkt overdrevet. Vi ankom Halifax i 21-tida på kvelden.
Vi hadde opprinnelig planlagt å ta buss fra ferga videre til Halifax, 3-4 timers biltur fra fergekaia, men fant ingen vanlig buss, og ingen av shuttlebussene gikk om kvelden. Så da ble det en natt i Yarmouth (der ferga kom inn). Yarmouth er ikke verdens navle, i hvert fall ikke på en mandagskveld i juni.
Vi hadde forhåndsbestilt en shuttlebuss tirsdag morgen til Halifax. Shuttlebusser samler opp flere folk, og det ble ingen direkterute akkurat. Vi var innom en østersselger på veien, for å plukke opp tre kasser østers til en restaurant (se bilde). Sjåføren, en hyggelig fyr, fikk stadig telefoner om nye oppdrag, og vi var litt småsvette hver gang han tok opp telefonen for å finne et telefonnummer han skulle ringe for å gjøre avtaler. Når man kjører i 115 km/t er det tryggest å være hundre prosent fokusert på veien, men det var han ikke. Vel, det gikk godt, heldigvis.

Halifax, Nova Scotia. Det ser ut som en ganske så liten by, men den har visst like mange innbyggere som Oslo. En skikkelig blanding av små trehus og veldig høye glassbygninger. Biblioteket var nytt i 2014, - wow - virkelig fantastisk. Fem etasjer, glass på alle kanter, super utsikt, takterrasse, gode stoler og fine leseplasser i alle etasjer (se bilde, tatt i 5. etasje). Det var skikkelig kafé både i første og femte etasje. De delene av taket som ikke var takterrasse var dekket av sedumplanter, virkelig grønt og fint. Vet ikke om noen av disse blomstrer, det har vært uvanlig kaldt, så det er som en norsk vår med tanke på planter og trær.
Hvis vi skal kåre en vinner av alle bibliotekene vi var innom i løpet av hele reisen, er vi helt enige om at det må bli biblioteket i Halifax.  ​

Lesestund i femte etasje i biblioteket i Halifax

Det maritime museet var også interessant. Mange av de som omkom i Titanic-ulykken i 1912 ble gravlagt i Halifax (150 tror jeg), og museet hadde mye info om båten og ulykken.
Vi hadde fått anbefaling om et spisested ved brygga, og gikk dit for middag. Ikke supert sted, men ok. Vi tok begge sjansen på å debutere med østers, jeg tok ett skjell, Kari to. Servitøren forklarte oss forskjell på de forskjellige typene av østers,  eller stadiene er det kanskje riktigere å si. Jeg valgte å smake på et med litt mer "body", det smakte ok, men ikke sånn at jeg ville brukt en formue på det.

Vi bodde på Garden South Inn, helt greit lite sted. Selv om vi slo av en vifte på veggen var det en boks på utsiden som durte hele natta. På med ørepropper. Under frokosten kom vi i prat med en italiensk ingeniør, bosatt i Sveits, i fjor hadde han vært på NTNU i Trondheim forbindelse med jobb, og var imponert over nivået der.

Avreisedagen fra Halifax var det skikkelig fint vær, sol fra skyfri himmel. Før vi sjekket ut rakk vi en tur opp på et utsiktspunkt. Det var visstnok dette stedet som var årsaken til at det ble anlagt en by her i 1749 (?), herfra kunne man se utover havet i alle retninger, og dermed forsvare seg godt mot angripere. Nå i 2017 var det mange høyhus, så utsikten var ikke så fantastisk som den var opprinnelig. Men morsomt å gå opp og se uansett.

Halifax, Nova Scotia