Minneapolis og Minnetonka

Dette er vår femte dag i Minneapolis. Vi kom fra Gardermoen via Reykjavik til Minneapolis airport fredag kveld. 
Hotellet (AC Marriot) er nærmeste nabo med hovedbiblioteket, men vi klarte å gå en kjempeomvei da vi skulle dit første gang. Det øsregnet så vi ville finne et sted vi kunne kjøpe en paraply først. Vi fikk tips om å gå via noe de kalte Skyway. Det er en gjennomgang i 2.etasje, den går gjennom mange bygninger (butikker), og med en slags innebygget bro mellom husene. Praktisk, men vi mistet litt oversikten, og rotet oss litt bort (det gjør vi nesten alltid uansett).

Biblioteket er kjempeflott. Lyst, luftig, oversiktlig, og med supervennlige og hjelpsomme ansatte. Massevis av PC-er for de som vil surfe. 
Dagen etter fikk vi en guidet tour der. Veldig spennende, vi var innom mange avdelinger som vi ikke ville sett ellers. Vi var blant annet der de digitaliserte bilder og tekst, der de reparerte bøker som var i ferd med å falle fra hverandre, og der de oppbevarte de skikkelig skikkelig gamle bøkene (spesialrom med riktig temperatur og luftfuktighet), - veldig interessant.

​En kveld var vi på tysk pub og spiste wienerscnitzel. Mye folk, god stemning, en trekkspiller med et vidt repertoar oppe (han spilte norske sanger for oss), og et veldig bra band nede, de spilte alt fra polka til blues. Publikum i alle aldre og fasonger.

Sannelig fikk vi også med oss en 17.mai-feiring her, selv om det var noen dager etter 17.mai. I Minde-kirken var det bunader, leker, konkurranser og konsert. Høydepunktet var konserten med en norsk og en finsk felespiller, aldri har jeg hørt musevisa svinge som den gjorde her!

På grunn av dårlig vær ble det litt begrenset med utforsking av byen, men vi fikk en veldig fin tur langs Missisippi River, det var fine turveier langs elva. Jeg var ikke klar over at Missisippi var her, trodde den var mye lenger sør, men fant ut (via turistinfo) at den er verdens (?) lengste elv.

Etter noen dager på hotell flyttet vi ut på the countryside, nærmere bestemt Minnetonka. Det er ikke tett med bussholdeplasser, men 1 mile (1,6 km) fra der vi bor gikk det buss. "Good morning", sa en blid eldre mann på bussholdeplassen da jeg kom dit. Så kom vi i prat, Bill og jeg. Han fortalte om sine oppfinnelser, vi fant fort tonen, og han skulle med samme buss. Folk her, og i sentrum, er generelt veldig hjelpsomme og hyggelige, ikke vanskelig å få kontakt med.

I morgen skal vi enda lenger ut på the countryside, til en gård i Wisconsin. De holder på å sette opp the bear fence der i dag. Ja, det er visstnok brunbjørn der. Det er egentlig helt greit om den ikke kommer for å teste gjerdet.