Jeg kunne reist med tog til Coeur d'Alene, men da måtte jeg hatt en ekstra uke, og høyere limit på kredittkortet. Så jeg måtte bite i det sure fly-eplet. For å redusere stresset stilte jeg opp veldig tidlig. Innsjekking på automat (der hensikt og adresse måtte oppgis, og hotelladressen ikke ble godkjent, puh! stress!), sikkerhetssjekk (gikk heldigvis bra), spørsmål i passkontrollen (som jeg allerede hadde svart på til en automat som også tok fingeravtrykk (som maskinen hadde trøbbel med)). Men jeg ble til slutt heldigvis godkjent. Det å reise inn i USA er ikke bare-bare.
Mellomlanding i Chicago. Jeg kan jo bare drømme om alle bluesklubbene i den byen! Dessverre ingen bluesband på flyplassen.
Flyturen videre til Spokane ble omtrent så ille som jeg alltid frykter når jeg skal fly. Først måtte vi vente over en time i flyet før det lettet, det var trøbbel med forsinkelser mange steder på grunn av tordenvær. Vel avgårde var det mye uvær underveis, og veldig mye turbulens. Ikke morsomt. Ankom ved midnatt, så jeg fikk ikke noe inntrykk av byen. Ble hentet av en slektning med bil, og reiste direkte til Coeur d'Alene.

Hvis du noen gang skal til Coeur d'Alene må du også ta en tur til Wallace (hvis du har bil, går ikke noe buss eller tog der). Filmen Dante's Peak ble spilt inn der i 1996. Det ser ut som en noe forlatt småby, flere hus er til salgs etter at gruveaktiviteten ble nedlagt. Da jeg var der forberedte de bluesfestival, så helt dødt er det heldigvis ikke. Jeg har aldri sett så mange sommerfugler samlet, må ha vært tid for sverming. Tror det var swallowtail. Morsomt.